Demografiske variable
Fødested: Trondheim
Kohort: 1932
Paritet: 2
Forventet gjenstående levetid: 11 år og 9 måneder

Sølvi Sogner ble utfordret av Eli Fure. Sølvi Sogner er professor emeritus, men fremdeles høyst aktiv historiker. Hun har arbeidet med flere store historisk demografiske prosjekter. Først hennes store doktorgradsarbeid Folkevekst og flytting, som blant annet satte Rendalen på det demografiske kartet. Så det store prosjektet om fruktbarhetsnedgangen i Norge i perioden rundt forrige århundreskifte. Et arbeid der også utfordrer Eli Fure var sentral.

Hvordan ble du demograf?

Da jeg som vit.ass. på Norsk lokalhistorisk institutt ble klar og – ikke minst frustrert – over det kolossale arbeidet som norske lokalhistorikere hadde nedlagt og fortsatt nedla på å registrere fødte, døde og viede i alle landets kirkebøker, og at de gjorde det utelukkende for spesifikke slekts- og gårdshistoriske formål, og uten å bruke opplysningene til å kaste lys over mer allment interessante problemstillinger. Da så den franske demografen Louis Henry på Verdenskongressen for historikere i Stockholm i 1960 presenterte sine historisk-demografiske metoder og teknikker, utviklet og gjennomført for prestegjeldet Crulai i Normandie på 1600-tallet, var det ingen vei tilbake.

Siden jeg var historiker av utdannelse, og det ikke var noe undervisningstilbud i demografi i Oslo, måtte jeg søke ut og jeg var ett år i England, på LSE hos John Hajnal og ved Birmingham University hos David Eversley. En trøst var det jo at det knapt fantes ”rene” demografer, ”alle” lot til å ha en annen grunnutdannelse og var bindestreks-demografer. Min ambisjon var å bli historiker-demograf eller kanskje heller historiker med demografiske interesser.

Fart i den prosessen ble det først da jeg i 1970 fikk NAVF-stipend for å forske i folkevekst og flytting på Østlandet på 1700-tallet, og da jeg så ble universitetslektor i 1975 og fikk veilede hovedfagsstudenter, og da jeg i 1980 fikk midler fra NAVF og Forbrukerdepartementet for å studere fruktbarhetsfallet i Norge omkring 1900 ut fra et pluralistisk metodisk opplegg. I tre år delte Eli og Hege – tidligere hovedfagsstudenter – og jeg kontor, arbeidsoppgaver, sorger og gleder. Mye støtte fikk vi – spesielt skal nevnes Lars Walløe ved Institutt for informatikk.

Hva gjør du nå?

Studerer norsk utvandring til Nederland på 16-1700-tallet.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Lars Østby – alltid blid og positiv og med mye morsomt å fortelle. Det kunne trenges i en så ubehagelig situasjon.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Det er utvilsomt doktoravhandlingen, Folkevekst og flytting.:p>

Fordi det var et lenge etterlengtet privilegium å få lov til å prøve seg, helt selv og alene, på å gjøre noe selvstendig og originalt. Ha sammenhengende tid til rådighet gjennom flere år for å gjennomføre en forskningsoppgave man selv har definert. Utfordringen som ligger i at oppgaven er så omfattende. Lete i arkivet etter kilder, ta dem i bruk, forsøke å tolke dem med de teoretiske ansatser og de metoder og teknikker som man har til rådighet og forstår å bruke. Gleden ved å finne frem til litteratur og innsikter som kan være til hjelp. Være i forskningsfronten. Frykten for at det skal gå galt. Det var levd liv, rikt liv. Til denne dag har jeg nytte av latente innsikter jeg skaffet meg den gangen, men ikke fikk utnyttet da.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

John Hajnal, “The European Marriage Pattern in Perspective”, i D.Glass & D.E.C. Eversley (eds), Population in History. London 1965. Det er en storslagen, kvantitativt og kvalitativt underbygget hypotese om det europeiske giftermålsmønsteret fra antikken til nåtiden, i kontrast til den ikke-europeiske verden.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Siden jeg er i gang med et konkret forskningsprosjekt, og siden det er tidkrevende, og siden jeg ikke får forskningsmidler som pensjonist, og siden jeg nå har ca. 12 års forventet gjenstående levetid (ifølge Statistisk årbok 2000 – dette punktet er elskverdigst utelatt i spørreskjemaet ovenfor, mens det ellers har vært standard; kanskje det skal settes til av redaktøren etter de nyeste målinger) – så ville jeg bruke dem på å komme i havn med det jeg har satt i gang!

(Redaktøren bemerker at beregningen av forventet levealder nettopp gjøres av redaktøren på basis av fødselsåret via SSBs side: <http://www.ssb.no/kommuner/forventet.cgi>)

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Ståle Dyrvik. Han er en helt sentral fagperson innenfor norsk historisk demografi. I bind 8 av Cappelens Norges historie 1720-1784 (1978) skriver han medrivende om familie, levebrød og befolkningsutvikling. Forbilledlig fagformidling og det ideelle svar på mine førnevnte frustrasjoner om hvordan lokalhistorikerne kunne ha fått noe demografisk verdifullt ut av sine fødte, døde og viede.