Silje Vatne Pettersen

Hvordan ble du demograf?

Interessen for demografi ble vekket da jeg studerte population policy ved Monterey Institute of International Studies i California. Da jeg flyttet med min mann til Washington DC tok jeg et kurs i «Demographic techniques» ved Georgetown University. Det var så spennende at jeg fortsatte og tok en mastergrad i demografi – eller anvendt demografi som jeg pleier å kalle det. Georgetown har utdannet mange av demografene ved US Census Bureau.  Men jeg måtte altså ut av Norge for å oppdage faget. 

Hva gjør du nå?

Nå avslutter jeg noen spennende prosjekt i SSB. Ett handler om å harmonisere nordisk registerstatistikk på innvandrings- og integreringsfeltet, med støtte fra Nordisk ministerråd. Hvis vi skal kunne si noe om hvordan det går med integreringen i de nordiske landene må både det vi måler og måten vi måler det på være så lik som mulig. I den offisielle statistikken er for eksempel «innvandrere» definert ulikt i Norge, Sverige og Danmark, og i Sverige skygger man unna innvandrer-begrepet helt fordi det er så stigmatisert. Ofte bruker man utvalgsundersøkelser som AKU når man skal sammenligne internasjonalt. Men med registerstatistikk får vi muligheten til å bryte ned tallmaterialet i mye mindre grupper – etter kjønn, alder og landbakgrunn. Det er spennende.       

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Jeg er svak for de som klarer å tenke helhetlig, se de store sammenhengene og trekke de lange linjene. Ofte synes jeg vi graver oss ned i små, kortsiktige problemer uten å se helheten. Men det er mye lettere sagt enn gjort. Det krever mye erfaring og trygghet. Lars Østby er en slik person som jeg har vært heldig å få jobbe mye sammen med. Jeg velger nok ham som en jeg gjerne sitter fast i heisen med.  

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Det mest interessante er antagelig studiene av utvandring fra Norge siden 1970. Utvandring var lenge et under-studert fenomen i Norge, så da var det ekstra spennende å bidra til ny kunnskap både i SSB og gjennom samarbeid med utrolig flinke kolleger i PRIO. Uregistrert utvandring er også et spennende tema som jeg har fått jobbe med å forstå bedre.   

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Jeg må tilbake til tiden som student ved Georgetown. Da gjorde det inntrykk å lese Massey et al. «Theories of International Migration:  A Review and Appraisal.»  Population and Development Review 19:431-66. fra 1993, og oppfølgeren fra 1994. «An Evaluation of International Migration Theory: The North American Case.» Population and Development Review 20:699-752.  Douglas Massey var da, og er fortsatt en nestor på feltet. Disse artiklene er gode innføringer til feltet, og for meg som studerte i USA var disse et must. 

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Det er behov for kunnskapsstatus på integreringsfeltet. Slike synteser og oversikter er det ofte vanskelig å få finansiert, og nettopp derfor ville jeg prioritert det. Analysemidler går ofte til spissede problemstillinger, studier av utsatte grupper osv.  Det er selvsagt viktig, men det er også viktig at vi løfter blikket og samler den kunnskapen vi nå faktisk har i Norge.  

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Jeg utfordrer Kenneth Aarskaug Wiik. Han leder Gruppe for demografi og levekår i Forskningsavdelingen i SSB. I tillegg leder han et stort NFR prosjekt med tittel «The family lives of children of immigrants in Norway». Dette er det spennende å følge med på fremover.