Lars Dommermuth

Hvordan ble du demograf?

Jeg skrev en doktorgrad om overgangen fra ungdom til voksenalder i tre europeiske land, basert på Fertility and Family Survey. Jeg undersøkte om, når og i hvilken rekkefølge unge voksne flytter hjemmefra, får sin første jobb, inngår sitt første samliv, gifter seg for første gang og blir foreldre. Avhandlingen er nokså sosiologisk preget, men kunnskap derfra hjalp meg til å bli en «ordentlig» demograf i min jobb i SSB.

Hva gjør du nå?

Jeg jobber i gruppe for demografi og levekår i forskningsavdelingen i SSB. Hovedtemaet mitt de siste årene har vært «fruktbarhet» og i fjor fikk jeg innvilget et forskningsprosjekt som ser nærmere på nedgangen i fruktbarhet i Norge, Norden og andre europeiske land. Det er gøy å få muligheten til å jobbe akkurat med det man er mest interessert i og prøve å realisere noen av de ideene man har godt rundt med over lengre tid. Akkurat nå skal jeg se på fruktbarhetsintensjoner blant par og hvordan disse påvirkes av økonomisk usikkerhet. Ikke bare om de faktisk befinner seg i en usikker situasjon, altså på grunn av arbeidsledighet, midlertidig stilling etc., men også hvordan ulike framtidige utsikter påvirker deres beslutning om å få barn eller ikke.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Torkild Hovde Lyngstad. Det er altfor lenge siden jeg har snakket om demografi med Torkild og jeg beundrer hans mot til å tenke nytt, både faglig og metodisk. Dessverre rakk jeg ikke demografifrokosten hvor han presenterte noe fra sitt ERC-prosjekt. Det er mye jeg kunne tenke meg å diskutere med ham, men helst ikke i en heis som sitter fast …

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Det er vanskelig å skulle velge én ting. Det mest spennende er alltid det jeg jobber med her og nå. Men jeg vil nevne at det er interessant å bidra til datainnsamling. En av mine første oppgaver i SSB var knyttet til den norske Generations and Gender Survey, som er en slags etterfølger av Fertility and Family Survey. Selv om vi har gode registerdata i Norge, trengs slike undersøkelser for å forstå bakgrunnen for demografiske endringer bedre. Det er krevende å få finansiert og å gjennomføre slike undersøkelser, og det tar tid vekk fra analysearbeid. Men mange forskere kan drar nytte av slike data og jeg håper at vi snart kan gjennomføre en lignende undersøkelse i Norge igjen.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Jeg velger to artikler fra Francesco Billari og Aart Liefbroer om overgang til voksenalder og betydning av aldersnormer («Towards a new pattern of transition to adulthood?» og «Bringing norms back in: A theoretical and empirical discussion of their importance for understanding demographic behaviour»). De kan kanskje vekke interesse for disse temaer hos noen lesere eller unge demografer.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Siden jeg nettopp har fått innvilget midler, er det enklere for meg å velge noe som ikke er direkte knyttet til meg. Jeg ville brukt 5 millioner på styrke demografifaget i Norge. Som Torkild Lyngstad nylig påpekte i Morgenbladet, trenger Norge et senter for demografisk forskning og et bedre undervisningstilbud for demografifaget. 5 millioner er altfor lite for det, siden behovet er så stort. Likevel ville jeg lagt pengene inn i en pott dedisert til dette formålet.

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Det er på tide at stafetten forlater SSB og Oslo. Jeg utfordrer Professor i historisk demografi, Hilde Leikny Sommerseth. Jeg er mest opptatt av aktuelle trender, men tror også at jeg har mye å lære fra et mer langsiktig perspektiv.