Kenneth Aarskaug Wiik

Demografiske variable
Fødested: Oslo
Kohort:
1976
Forventet gjenstående levetid:
39,2 år

Kenneth Aarskaug Wiik ble utfordret av Silje Vatne Pettersen. Han har en Phd. i sosiologi og er forskningsleder og seniorforsker ved Statistisk sentralbyrå.

Hvordan ble du demograf?

Demograf ble jeg da jeg ved nærmest en tilfeldighet havnet i SSBs forskningsavdeling som masterstudent i 2004. Jeg skrev masteroppgave om inngåelse av første samliv. Den hadde vel et noe sosiologisk tilsnitt, men jeg lærte forløpsanalyse. Og vipps, så var jeg (i hvert fall delvis) demograf.

Hva gjør du nå?

Nå er jeg forskningsleder for gruppe for demografi og levekår i SSB. Det har vært litt turbulent her i den senere tid, men nå ser vi framover. I tillegg leder jeg et forskningsprosjekt om familie og samliv blant etterkommere av innvandrere i Norge. Dette er en gruppe av befolkningen som først nå begynner å bli gamle nok til å studere denne typen problemstillinger, og gruppen øker betydelig og endrer sammensetning for hvert år som går. Så det er spennende.  

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Da velger jeg to, i tilfelle praten skulle gå i stå den også. Andrew Cherlin og Richard Alba, to nestorer innen henholdsvis familiedemografi og assimileringsteori. Da kunne vi ha snakket om endringer i samlivsmønstre og innvandreres integrering. Det hadde passet bra å få litt faglig påfyll og inspirasjon til prosjektet jeg holder på med nå.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Generelt synes jeg det er aller mest spennende å bruke registerdata og se på mindre undergrupper av befolkningen som det ellers er vanskelig å få kunnskap om, som barn av innvandrere og likekjønnede par. Men det som har fått mest oppmerksomhet, og det er jo også spennende, tror jeg nok er en artikkel om kvinners valg av etternavn når de gifter seg. Artikkelen kom på trykk i 2008, og jeg får jevnlig spørsmål om dette den dag i dag. Vi hadde representative data om dette temaet, noe få hadde hatt tidligere. Og, så var det min første artikkel i et internasjonalt tidsskrift. Litt på siden av det jeg egentlig skulle gjøre, men utrolig lærerikt.     

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Det blir avhandlingen til Turid Noack, «En stille revolusjon: Det moderne samboerskapet i Norge». En svært så interessant, grundig og velskrevet bok på nærmere 300 sider om samboerskapets historie i Norge. Dette er et tema som sier mye om hvordan det norske samfunnet har utviklet seg. Jeg slår ofte opp i denne boka og skulle ønske den fikk hardt omslag og et bredere publikum.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Det første som da slår meg, er at vi fortsatt mangler en løpende statistikk over samlivsbrudd i Norge. I dag publiserer SSB kun statistikk over skilsmisser, og jeg mener det hadde vært på tide å få på plass en slik statistikk for å få fram situasjonen på bakken, som det så populært heter. Dataene har vi, så 5 millioner burde dekke både det og et lite forskningsprosjekt om temaet.

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Jeg utfordrer min gode kollega Lars Dommermuth. Han jobber med et tema som er veldig i vinden om dagen, fruktbarhet. Han fikk nylig innvilget et større forskningsprosjekt om nedgangen i fruktbarhet vi har vært vitne til de senere årene, og det tror jeg flere gjerne vil høre mer om.

Share on facebook
Facebook

Siste innlegg

NDF på Facebook