Demografiske variable
Fødested: Oslo
Kohort: 1974
Paritet: 1 (mor), 3 (far)
Forventet gjenstående levetid: 44 år og 9 måneder

Jørgen Carling ble utfordret av Vegard Skirbekk. Jørgen Carling er doktorgradsstipendiat ved PRIO. Han har en lang fartstid i styret i Norsk demografisk forening, og bygget blant annet opp nettsiden slik de ser ut i dag.

Hvordan ble du demograf?

Jeg ble i befolkningsspørsmål gjennom studiet i samfunnsgeografi, og det viste seg å være rett interesse på rett tid: semesteremnet i demografi var nylig etablert ved Universitetet i Oslo, jeg studerte sammen med Svenn-Erik Mamelund som introduserte meg til demografimiljøet i Statistisk sentralbyrå. Forskningsrådets nystartede demografiprogram ga meg hovedfagsstipend og senere doktorgradsstipend. Som de fleste andre har jeg flere faglige identiteter i tillegg til demograf; i mitt tilfelle er de samfunnsgeograf og migrasjonsforsker.

Hva gjør du nå?

Jeg jobber som forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) der jeg har vært med på å bygge opp et miljø for migrasjonsforskning. Internasjonal migrasjon henger på forskjellige måter sammen med freds- og konfliktspørsmål – ikke bare fordi væpnede konflikter ofte fører til migrasjon, men også fordi migrasjon i seg selv blir stadig mer konfliktfylt. Dødsfallene blant innvandrere ved Europas yttergrenser er for eksempel flere enn i mange tradisjonelle konflikter.

Akkurat nå er jeg i sluttfasen av doktorgradsprosjektet mitt, som dreier seg om hvordan restriktiv innvandringspolitikk påvirker innvandreres bånd til sine opphavsland. Deler av analysen er svært demografisk ettersom jeg er opptatt av hvordan innvandrerbefolkningens sammensetning endrer seg når tilførselen av nye innvandrere er begrenset. Så snart doktorgraden er avsluttet begynner jeg på et nytt prosjekt om barn i transnasjonale familienettverk.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Det tror jeg måtte vært Joseph Chamie, som er redaktør for International Migration Review. Jeg traff ham for første gang i sommer, og det var et veldig hyggelig men altfor kort møte. Før han kom til Center for Migration Studies ledet han FNs befolkningsdivisjon.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Det er vanskelig å peke på hva jeg har gjort ”som demograf” spesielt. Jeg har uansett hatt med meg demograf-identiteten i det jeg har gjort som migrasjonsforsker. Da er det egentlig variasjonen i seg selv som er det mest spennende. Kombinasjonen av å være på feltarbeid, sitte og skrive, se ting bli utgitt, delta i politikkutforming og være del av faglige fellesskap i ulike deler av verden er det som gjør det gøy å være forsker. Den mest spennende episoden i løpet av det siste året har kanskje vært å være sakkyndig vitne i retten. Det satte den akademiske kunnskapen i et nytt lys for meg.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Det kan være et stykke arbeid som ligger svært langt fra det jeg selv jobber med, nemlig John Bongaarts ’The proximate determinants of natural marital fertility’ fra 1983. Han bruker medisin og biologi til å diskutere hvilke faktorer som avgjør hvor mange barn man kan forventes å få dersom man ikke bruker noen form for prevensjon. Arbeidet er en ypperlig illustrasjon av ’proximate determinants’ som analytisk begrep.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Da ville jeg ikke bare tenkt på hva jeg har lyst til å gjøre, men også hva som er vanskeligst å finansiere i dag. Som forsker i instituttsektoren er det nesten umulig å få penger (og dermed tid) til å skrive artikler og bøker som trekker opp de lange linjene basert på eksisterende forskning. Det som trengs mest når det gjelder innvandreres pengeoveføringer (remittances), for eksempel, er en god oversiktsbok om emnet og ikke enda et case-studie. Nye artikler og rapporter om remittances dukker opp med en hastighet av 10-15 i uka (ifølge Google Scholar). Jeg skulle derfor gjerne brukt en del av pengene på å skrive en bok med målsetningen å formidle en helhetlig forståelse.

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Jeg skulle gjerne utfordret min demograf-kollega ved PRIO, Henrik Urdal. Et annet åpenbart valg ville vært professor Øystein Kravdal ved Universitetet i Oslo, som var avgjørende for at jeg ble demograf. Som den fjerde unge mannen i demograf-stafetten føler jeg imidlertid behovet for å krysse kjønns- og aldersgrensene! Derfor utfordrer jeg Turid Noack i seksjon for demografi- og levekårsforskning, SSB. Hun har jobbet med spennende familiedemografiske temaer i en årrekke og vært en sentral person i det norske demografimiljøet.