Inger Texmon

Hvordan ble du demograf?

Min vei mot demografifaglig arbeid startet med tjenesteytende oppdrag i tilknytning til Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger i første halvdel av 1980-tallet. Da både Arne Rideng og Kjetil Sørlie, som delte ansvaret for dette feltet, sluttet i SSB med kort mellomrom, fikk jeg tilbud om å overta mye av deres oppgaver. Slik ble jeg en av de siste som er rekruttert til demografien uten å bygge på et skreddersydd utdanningsløp.

Hva gjør du nå?

I mesteparten av tiden etter dette har jeg arbeidet med framskrivningene. Dette kan synes ensformig, men innebærer at interessene spres mellom flere av de demografiske endringskomponentene. I tillegg er det en bredde i aktivitetene, med både produksjon, bidrag til de faglige vurderingene bak forutsetningene, samt formidling og kommunikasjon med mange forskjellige brukergrupper. Raske endringer i innvandringsmønsteret de siste årene har medført nye utfordringer ved at vårt miljø har tatt på seg nye analyse- og modellutviklingsoppgaver. Det er det sistnevnte jeg er involvert i nå.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Mange kandidater til det. Men en jeg kom til å tenke på, kombinerer humor og vennlighet med stor faglig spennvidde: Torkild Lyngstad. Hvorfor: Han er altfor travel og utålmodig til å sitte stille lenge. I heisen ville han bli tvunget til det.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Ganske tidlig var jeg med i et metodeutviklingsprosjekt under ledelse av (nå avdøde) Jose Gomez de Leon, som arbeidet i Oslo i noen år. Nærmere bestemt dreide prosjektet seg om en modell for framskrivning av dødelighetstrender, som hadde likheter med Lee-Carter-modellen, som nå er veletablert. Med dette arbeidet deltok vi i work-shop i Haag, dit Nico Keilman (den gang NIDI) og Harri Cruijsen (den gang NCBS) og samarbeidspartnere bl.a. fra Eurostat, hadde invitert oss sammen med kolleger på framskrivingsfeltet ved statistikk-kontorene i andre (for det meste vestlige) land.
Hvorfor? Det internasjonale samarbeidet på framskrivingsområdet var i støpeskjeen og det ga arbeidet en ny dimensjon.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Med flere ressurser kunne vi gjennomført en ønskelig styrking av det faglige miljøet rundt befolkningsframskrivningene!

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Jeg utfordrer en av mine ”mentorer” fra nybegynnerperioden: Kjetil Sørlie.

Hvorfor? Kjetil har i en årrekke gjennomført interessante analyser av flytting i et livsløpsperspektiv. Dessuten er han stadig en entusiastisk samtalepartner når det gjelder framskrivningenes forutsetninger om innenlands flytting.