Demografiske variable
Fødested: Høyanger
Kohort: 1944
Paritet: Født som den første av tre sønner, har selv tre døtre
Forventet gjenstående levetid: 18,1 år i følge dødelighetstabellen for 2007 (periodetall), og ca 19,1 år i følge mellomalternativet i SSBs siste framskriving (kohorttall).

Helge Brunborg ble utfordret av Ståle Dyrvik. Helge Brunborg er forsker ved SSB og har lang fartstid i norsk demografisk forening, blant annet med to perioder som leder. Han har den siste tiden blant annet jobben med SSBs befolkningsframskrivninger.

Hvordan ble du demograf?

Som sosialøkonomistudent så jeg våren 1971 et oppslag om et to ukers sommerkurs i demografi på Gottskär havsbad i Sverige. Jeg kom med på kurset og spurte derfor Jan Hoem i SSB om jeg kunne få en sommerjobb, for å lære mer om hva demografi er. Jeg fikk i oppgave å lage et FORTRAN-program og framskrive Norges befolkning. Fruktbarheten falt imidlertid raskt og jeg skjønte snart at usikker­heten om denne var det største problemet med å framskrive folkemengden. Jeg ble fascinert av fruktbarhetsutviklingen og de faktorer som påvirker denne og skrev spesialoppgave om dette. Professor Johan Vogts forelesninger i befolkningslære bidro også til at demografiinteressen ble vakt. Min første faste jobb ble derfor i Sosiodemografisk forskningsgruppe i SSB. Videre fikk jeg NAVF-stipend for å utvikle demografikompetansen videre. Jeg valgte å gjøre dette ved å gjennomføre PhD-programmet i økonomi ved University of Michigan. Dette var svært lærerikt og inspirerende og jeg ble godt kjent med en rekke glimrende demografer blant lærere og studenter.

Hva gjør du nå?

Jeg er fortsatt ansatt i SSB og arbeider med demografi, men har hatt flere permisjoner for arbeid i andre land. Det lengste oppholdet var i Botswana, der jeg som medfølgende ektefelle fikk jobb i Central Statistics Office og University of Botswana. For tiden leder jeg arbeidet med befolkningsframskrivinger og den store intervjuundersøkelsen LOGG. Jeg er også involvert i et prosjekt i Albania med å modernisere folkeregistreringen og leder et internasjonalt nettverk som arbeider med væpnede konflikters demografi.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Professor Ronald Lee ved University of California sitter jeg gjerne fast i heisen med. Han er kunnskapsrik, kreativ, har og perspektiver og er dessuten en usedvanlig hyggelig person å snakke med. Ron Lee var formann for min PhD-komite da jeg studerte ved University of Michigan.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Det mest spennende har utvilsomt vært å arbeide og være ekspertvitne ved krigsforbyterdomstolen for det tidligere Jugoslavia i Haag. Der har jeg vitnet fem ganger, særlig om massakren i Srebrenica Bosnia i 1995, bl.a. mot Slobodan Milošević. Deltakelse i FNS Kommisjon for befolkning og utvikling og oppdrag i land som Bangladesh, Afghanistan og Palestina har også vært lærerike og spennende.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Tidligere deltakere i stafetten har bl.a. nevnt godbiter som Hajnals artikkel om det europeiske giftermålsmønsteret, som gjorde stort inntrykk på meg. En ferskere godbit er Oeppen og Vaupels artikkel om levealdersøkningen de siste 150 år, Broken Limits to Life Expectancy,Science 10 May 2002.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

For tida prøver jeg sammen med kolleger ved PRIO og FAFO å finansiere et internasjonalt seminar om dødeligheten under og etter væpnede konflikter. 5 millioner ville finansiere et slikt seminar og mer til, noe som kunne gi et viktig bidrag til å utvikle metoder for å estimere dødeligheten i kriser og kriger. Særlig i Afrika, som Darfur, er det behov for bedre metoder for datainnsamling og analyse. Det ville også vært fint å kunne bidra til at flere gode demografiske forskere forble i Afrika og ikke emigrerte til universiteter i USA og Europa. Men jeg har også sympati for tidligere stafettdeltakeres ønske om å registrere norske historiske data fra folketellinger m.m.

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Jeg utfordrer professor Nico Keilman ved universitetet i Oslo. Han er en grundig forsker som det alltid er interessant og lærerikt å snakke med. Jeg har alltid lurt på hva det var som gjorde at han ble så interessert i demografi – og hva han ville bruke de fem millionene til.