Demografiske variable
Fødested: Sør-Varanger
Kohort: 1972
Paritet: 2
Forventet gjenstående levetid: 43 år og 5 måneder

Astri Syse ble utfordret av Torkild Hovde Lyngstad. Astri Syse er forsker ved Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling. Hun har doktorgrad i samfunsmedisin fra Universitetet i Oslo, og har arbeidet med kreftepidemiologi og livsvilkår etter kreftdiagnoser.

Hvordan ble du demograf?

Jeg skrev en doktorgrad om hvordan det går med unge mennesker i Norge som overlever kreft i forhold til ekteskapsinngåelser, barnefødsler, skilsmisser og arbeidsdeltakelse. Jeg skjønte etter hvert at det var viktig at jeg visste hva referanseverdiene for den generelle befolkningen var som jeg sammenliknet med (det vil si, hva en odds ratio på 1 faktisk utgjorde). Jeg hadde Øystein Kravdal som veileder, og meldte meg derfor opp på demografikursene på Blindern og syntes det var veldig interessant.

Hva gjør du nå?

Nå arbeider jeg i forskningsavdelingen ved SSB, hvor jeg dels arbeider med befolkningsframskrivinger, og da særlig dødelighet og innvandring, og dels deltar i demografisk forskning ved avdelingen. Akkurat nå jobber jeg på et prosjekt som heter FAMDYN som ledes av Trude Lappegård hvor vi ser på hvordan bosted og familienærhet påvirker fertilitet.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Det måtte bli John R. Wilmoth.

Han synes som en trivelig og avslappet amerikaner som har gjort mye spennende og har mye makt i sin nåværende stilling innenfor FN-systemet som direktør for Population Division i New York City, hvor han bidrar i internasjonale politiske diskusjoner på befolkningsspørsmål og bidrar med innspill til estimater for befolkningsframskrivinger på verdensbasis. Når han ikke arbeider for FN, jobber han som professor v/ Department of Demography v/ Berkeley’s Center on the Economics and Demography of Aging, og har forsket særlig på den enorme utviklingen i levealder blant eldre. 

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Jeg håper at det mest spennende fortsatt ligger foran meg! Til nå er deltakelsen på verdenskongressen i Demografi i Korea høsten 2013 et foreløpig høydepunkt, både faglig og sosialt. Det var særlig lærerikt å forstå mer av Koreas særdeles raske og vellykkede utvikling fra et land under utvikling til et høyt modernisert land, og demografiske forutsetninger for og konsekvenser av en slik prosess.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Geoffrey Rose er en av mine favorittforfattere, og han er opptatt av befolkningsspørsmål og helse og regnes nok sånn sett mer som epidemiolog enn demograf. Men, hans bok «The Strategy of Preventive Medicine» fra 1992 gir meg stadig nye tanker når jeg releser den. Hans hovedpoeng er at «a large number of people at a small risk may give rise to more cases of disease than the small number who are at high risk», noe som har vidtrekkende konsekvenser for både intervensjoner og forebyggende helsearbeid, og som også understreker viktigheten av å skille mellom absolutte og relative risikoer når vi beskriver og argumenterer for egne funn. Likeledes argumenterer han for at forebyggende tiltak som er svært bra for storsamfunnet i liten grad bidrar for enkeltindivider – og motsatt – at tiltak som er svært bra for enkeltindivider kan ha små konsekvenser for storsamfunnet. Dette fenomenet omtales ofte som «prevention paradoxes», og er viktig når man skal utforme politiske satsningsområder innenfor helse og aldring, og vurdere kost-nytte effekten av mulige tiltak.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Jeg ville brukt de til å sette i gang studier som undersøker sammenhengen mellom utviklingen i levealder og helse/sykelighet, og helse og helsetjenesteforbruk blant befolkningen over 80 år i Norge. På grunn av aldringen av befolkningen vil denne gruppen utgjøre en markant andel av befolkningen framover – og fordi de aller eldste i stor grad ekskluderes fra medisinske forsøk vet man lite om kost-nytte for denne gruppen, annet enn at de er «dyre i drift», og krever relativt lange sykehusopphold etc.

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Jeg utfordrer den nye lederen for befolkningsframskrivningene i Norge, Marianne Tønnessen. 

Hun har et stort ansvar for å levere best mulige befolkningsprognoser til politisk ansvarlige i Norge slik at man på best mulig måte kan planlegge ressursbruk for en usikker framtid, både nasjonalt og regionalt. Hun er også en relativt «nyutdannet» demograf.