Anne Reneflot

Hvordan ble du demograf?

Ved en ren tilfeldighet. Jeg manglet de siste 10 vekttallene til cand.mag. graden og hadde søkt om opptak på Prosjektforum. Der ble jeg kvotert ut fordi jeg var kvinne! Hell i uhell viste det seg å være ledig studieplass på semesteremne i demografi.

Hva gjør du nå?

Nå jobber jeg som forsker ved divisjon for psykisk helse på Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Familie og samliv er fortsatt med som høyresidevariabler, mens utfallsvariablene er byttet ut med dødelighet og mental helse.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

John Hobcraft. John jobber med mye spennende, men i heisen er det hans interesse for gener og demografi jeg ville høre om. Selv tilhører jeg et miljø hvor psykologene jobber en del med å klarlegge forholdet mellom arv og miljø. Det hadde vært fint å diskutere med John hvordan vi demografer kan dra nytte av denne type forskning, og hvordan vi kan bidra til en mer kritisk refleksjon og nye problemstillinger på dette feltet.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Jeg synes jeg har fått være med på mye spennende og interessant, men det som kanskje har vært mest interessant er dybdeintervjuene med samboerpar.
Jeg fikk virkelig erfare hvor krevende det kan være å jobbe kvalitativt. Dessuten ga turen ut i feltet litt andre innsikter enn hva jeg ville ha fått ved å tilbringe tiden ved skrivebordet.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Jeg deler Turid Noack sin (jfr tidligere innlegg i stafetten) begeistringen for Stanley Lieberson ”Making it count”. Dessuten har jeg hatt mye glede av McLanahan og Sandefurs bok ”Growing up with a single parent. What hurts, what helps”. I tillegg finnes det mange skjønnlitterære godbiter for en demograf. For eksempel Amalie Skrams ”Sjur Gabriel”, som gir oss innblikk i fattigdommens vesen, familieplanleggingsspørsmål og ikke minst en fin skildring av far-barn relasjonen.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Da ville jeg ha brukt pengene på å forske videre på det jeg har jobbet med i avhandlingen min: samboerskap og familiebrudd. Jeg ville brukt en mer dynamisk tilnærming med fokus på samlivs- og familieløp, og jeg ville ha inkludert mer kvalitativ metode.

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Marit Rønsen. Det finnes mange gode grunner til å utfordre Marit. Ved siden av å være en veldig hyggelig person så er hun også svært faglig dyktig. Med andre ord så finnes det minst to gode grunner til å få vite mer om hva hun holder på med for tiden.