Demografiske variable
Fødested: Sauda
Kohort: 1947
Paritet: 1
Forventet gjenstående levetid: 22 år og 8 måneder
An-Magritt Jensen ble utfordret av Marit Rønsen. An-Magritt Jensen er professor i sosiologi ved NTNU. Hennes primære interesseområder er barne- og familiesosiologi og demografi. Mye av hennes forskning har vært orientert mot internasjonale perspektiver, og dels omhandlet situasjonen i fattige land. Hun har erfaring fra feltarbeid i Kenya og Latin-Amerika.
Hvordan ble du demograf?
Ganske tilfeldig. Jeg var nylig kommet tilbake til Norge etter et år i Costa Rica som junior ekspert for FN. Jeg intervjuet kvinner i fengsel i flere land og la merke til at alle var mødre. Interessen for moderskapets absolutte karakter ble vakt gjennom dette arbeidet. Vel tilbake i Norge var jeg på jobb-jakt og kom over utlysning av stilling i Sosio-demografisk forskningsgruppe. Jeg var tidligere blitt intervjuet i forbindelse med Fruktbarhetsundersøkelsen 1977 og jobben var rettet mot analyser av denne, med Lars Østby og Turid Noack som ledere. Det var en lykkelig kombinasjon av interesse og muligheter, men lite målretting.
Hva gjør du nå?
Faktisk jobber jeg med det samme temaet som jeg ble «hektet» på dengang. Jeg arbeider med et NFR-prosjekt om «The Social Meaning of Children», sammen med Anne Lise Ellingsæter (som var min kollega i SSB-tiden) og Merete Lie som er antropolog ved NTNU. Utover prosjektet er jeg professor i sosiologi.
Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?
Jeg går helst trapper må jeg si. I heisen! Hjelpe seg!!! Jeg føler intuitivt at dette bør være en mann? I så fall tror jeg at Tim Dyson vil være et valg. Men om det er lov å nevne en kvinne vil jeg si Karen Oppenheim Mason. Jeg har samarbeidet med begge og synes de er spennende og kunnskapsrike. Tim Dyson tar opp store spørsmål som sult og klima. Han er dessuten et vennlig menneske. Karen Oppenheim Mason er blant de fremste innen kjønnsteorier og fruktbarhet. Det er mye å lære av henne.
Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?
Det må være feltstudiene i Kenya om kvinners fruktbarhet og morsrolle. Det var særlig lærerikt å gjennomføre studier i to områder, et kristent og ett muslimsk. Det satt opp-ned på fordommer om kjønn og religion.
Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?
Godbiten er John Caldwell’s Theory of Fertility Decline fra 1982. Hans teori er omstridt og fortsatt verd å lese.
Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?
Jeg ville analysert sammenhengen mellom fruktbarhet og barnefattigdom i rike land. Hvorfor er hvert femte barn i EU fattig når fruktbarheten er så lav?
Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?
Erling Berge. Han er tidligere leder av foreningen og det kan være morsomt å se hva han gjør nå.