Demografiske variable

Fødested: Molde
Kohort: 1984
Paritet: 2 (eldre søster og yngre bror)
Forventet gjenstående levetid: 50 år

Martin Flatø ble utfordret av Marianne Tønnessen (Statistisk sentralbyrå). Han er samfunnsøkonom og demograf og arbeider som stipendiat ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Hvordan ble du demograf?

Jeg har lenge hatt en interesse for utviklingsspørsmål, og hadde reist og jobbet en del i Afrika. Der fant jeg etter hvert ut at den beste informasjonen om hvordan folk faktisk har det finnes i demografi- og helseundersøkelser, fordi det samles data på et representativt utvalg av befolkningen om faktorer som er universelt viktige som ernæring, barnas overlevelse og utdanning. Etter å ha tatt kurset i utviklingsdemografi på Universitetet i Oslo var jeg sikker på at jeg ville drive med utviklingsforskning og bli demograf.

Hva gjør du nå?

Nå er jeg stipendiat og følger doktorgradsprogrammet i demografi. Her har jeg fått gjort mye spennende forskning. Særlig har jeg vært opptatt av sammenhenger mellom klimaendringer og likestilling i Afrika. Akkurat nå jobber jeg med en studie av hva preferanser for antall og kjønn på barn har å si for spedbarnsdødelighet.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Jeg velger Anastasia Gage, hun er opprinnelig fra Sierra Leone og er president for den internasjonale demografiorganisasjonen IUSSP. Hun har blant annet forsket på hva som styrer afrikanske kvinners avgjørelser om bruk av prevensjonsmidler og helsetjenester, og er en inspirerende foredragsholder. Men jeg ville særlig spurt henne hva hun mener kan gjøres for å heve den demografiske kompetansen i Afrika, så mer av forskningen og datainnsamlingen kunne gjøres av lokale institusjoner og universiteter.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Det tror jeg må være oppholdet jeg nylig hadde i Sør-Afrika, der jobbet jeg med et forskningsprosjekt om hva det har å si for sårbarhet for klimasvingninger at så mange familier mangler mannlige bidragsytere. Det kanskje mest spennende med oppholdet var å besøke en skole i Bloemfonteins tidligere township og få holde en skoletime om demografi med en klasse i ungdomsskolen. Vi snakket om forventet levealder som nå beveger seg oppover igjen etter at stadig flere hivsmittede behandles med antiretroviral terapi, og om nedgangen i samlet fruktbarhetstall og mulighetene det gir for jenters utdanning.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Å, her er det mye å ta av! En artikkel som jeg vil anbefale alle norske demografer å lese heter Family Life History and Late Mid-Life Mortality in Norway, den kom ut i Population and Development Review i 2012 og er skrevet av Øystein Kravdal, Emily Grundy, Torkild Lyngstad og Kenneth Wiik. De viser sammenhenger mellom dødelighet i voksen alder og tid levd med ektefelle og forskjellige antall barn for Norges befolkning. De som ikke gifter seg og ikke har barn har størst risiko for å dø. Hva årsakene til de sterke korrelasjonene mellom dødelighet og familieforhold er et spennende forskningstema som jeg håper noen jobber videre med.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Jeg skulle gjerne sett at det ble drevet mer utviklingsdemografisk forskning i Norge. Å studere for eksempel reproduktiv helse, barnedødelighet og utdanning i et befolkningsperspektiv gir en helhet som bør informere norsk utviklingspolitikk, og jeg mener også at en viktig oppgave for demografer i dag er å synliggjøre hvilke befolkningsgrupper som vil bli mest påvirket av globale klimaendringer. Forskningsspørsmålene er nesten endeløse.

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Jeg vil utfordre Hans Henrik Bull som er fagdirektør i Kommunal- og regionaldepartementet. Hans Henrik har drevet spennende historisk-demografisk forskning, som er et forskningsfelt med stort potensiale i Norge. Jeg håper også at han vil skrive om hvordan han får bruk for demografikunnskapene i departementet