Formålet med demografstafetten er å gjøre norske demografer bedre kjent - blant hverandre, og for et bredere publikum.

Vegard Skirbekk er neste mann ut i demografstafetten, etter å ha blitt utfordret av Kåre Bævre. Vegard Skirbekk er forsker ved Instititute for Applied Systems Analysis i Østerrike, og tok doktorgrad knyttet til demografiske spørsmål i 2005. Avhandlingen tok for seg hvordan lavere alder ved fullført utdannelse og derigjennom forlenget arbeidsliv kan gjøre det offentlige pensjonssystemet mer bærekraftig.

Hvordan ble du demograf?

Demografi er et sentralt fag som kan si mye om samfunnsmessige utfordringer vi står overfor. Gjerne i kombinasjon med andre disipliner, i mitt tilfelle økonomi og psykologi, kan faget fungere klargjørende på forståelsen av samfunnsprosesser.

Hva gjør du nå?

Jeg jobber som forsker ved "World Population Program" ved IIASA (Instititute for Applied Systems Analysis) i Østerrike. Jeg har en rekke ulike forskningsområder.

Til dels jobber jeg med å estimere effektene av endringer i arbeidslivet på aldersspesifikk produktivitet. På den ene siden forringes verdien av lang erfaring og betydningen av læringskapasitet økes, noe som svekker den relative produktiviteten blant eldre. På den andre siden er styrke og mobilitet langt mindre viktig i arbeidsmarkedet enn før, og det gjør, sammen med bedre helse og økende utdanningsnivå, at man får en noe flatere alders-produktivitetsprofil. I motsetning til tidligere studier av alder og produktivitet fokuserer jeg på årsakene til hvorfor alder relaterer seg til produktivitet, både på hvordan ulike ferdigheter endrer seg over livsløpet og hvor relevant det er for arbeidsprestasjonen. Denne tilnærmingen tillater at man kan analysere det dynamiske forholdet mellom alder og produktivitet på grunn av endringer i teknologi og organiseringen av arbeidslivet.

Jeg er og i ferd med å fullføre et prosjekt om sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og fruktbarhet. Jeg har samlet nesten 600 studier, noe som gjør meta-analysen mer enn ti ganger større enn tidligere meta-analyser. Dette prosjektet utføres i samarbeid med Hans-Peter Kohler og Walter Scheidel. Vi finner at sosioøkonomisk status hadde en tendens til å øke fruktbarheten, deretter snudde denne relasjonen og er negativ i de fleste samfunn i dag.

Blant andre prosjekter jeg jobber med er a) framskrivinger for global migrasjon etter utdanningsnivå sammen med Fernando Riosmena, b) skilsmisserisiko og posisjon i søskenflokken, med Torkild Lyngstad, c) et UNESCO/Verdensbank prosjekt hvor vi estimerer utdanning etter kjønn og alder for de fleste land i verden, med hele IIASAs befolkningsgruppe d) modellering av fruktbarhet for Europa, med Wolfgang Lutz og Maria Rita Testa, hvor vi ser på hvordan nedgangen i fruktbarhet kan gi selvforsterkende økonomisk/normativt/demografiske effekter, e) framskrivinger av størrelsen på religiøse og sekulære grupper for Canada, Sveits og Østerrike, med Anne Goujon, Katrin Fliegenschnee og Pawel Strzlecki, f) hvordan Europeisk identitet endres over tid som følge av kohort, periode og alderseffekter, med Sylvia Kritzinger og Wolfgang Lutz, og g) regionale Europeiske befolkningsprojeksjoner i to store EU prosjekter.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Kunne jeg først valgt heis, ville jeg valgt den store som går fra Wien flyplass ned til togstasjon - mye plass, og ganske god komfort hvis man blir sittende fast en lang stund. Med meg ville jeg hatt Susan Cotts Watkins. Jeg ville trengt hennes innsikt for å forbedre mine estimat og teoretiske forklaringer for å forklare fruktbarhetsnedgangen i Europe og ellers i verden. En stor heis tillater vel nok en heispassasjer, og da ville jeg tatt Massimo Livi-Bacci med. Han kunne blant annet hjulpet meg med å finne gode forklaringer til historiske ulikheter mellom sosiale grupper i fruktbarhet, slik som i Firenze på 1400 tallet.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Mest spennende for min egen del var kanskje forsvaret av doktorgraden min, med flere timers lang utspørring, graving og kritikk i hver minste fotnote, tabell og variabel. En nervepirrende affære!

Ellers var det lærerikt å få en omtale i media i en rekke land av en oversiktsartikkel over tidligere studier vedrørende alder og arbeidsprestasjon som jeg skrev. Tidligere artikler på området var nesten alltid skrevet utelukkende med økonomisk eller psykologisk fokus, og mitt bidrag var å analysere og koble sammen det beste fra begge disiplinene. Jeg var heldig og fikk artikkelen inn på pensumlister ved flere gode universiteter. Men, etter at The Economist trykte et sammendrag av artikkelen min (link til artikkel her (pdf)), lagde hjemlig tabloidpresse noen feilaktige overskrifter, med påfølgende eposter fra folk som tydeligvis var svært enig eller uenig i noe jeg aldri har sagt. Jeg endte med å skrive en oppsummeringsartikkel til Aftenposten (link til artikkel her) for å gi klarhet i hva den politiske implikasjonen av forskningen var; for å kunne forlenge arbeidslivet kan aldringen bety at man må endre normer og forventninger til lønns- og arbeidsvalg over livsløpet. Dette er også i samsvar med ny lovgivning som begrenser bruk av senioritetsbaserte avlønningssystemer.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Alan Macfarlane sin "Marriage and Love in England, Modes of Reproduction 1300-1840" er stimulerende og relevant lesning. Macfarlane beskriver hvordan ekteskapsnormer og lover oppstår og utvikler seg over tid og gir en inspirerende diskusjoner om årsakene til endringene. Boken er omfattende, forholdsvis lettlest og absolutt fruktbar lesning.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

En interessant mulighet ville være å bruke pengene til å styrke oppbyggingen av flere landsomfattende registerdata på individnivå, slik som vi har i de nordiske landene. Flere europeiske land, men også nasjoner utenfor Europas grenser, kunne tjent på det. Det ville i større grad gjort det mulig å gi fornuftige framstillinger av samvirket mellom demografi og andre samfunnsforhold, og det ville vært et skritt vekk fra dagens situasjon hvor man ofte må hvile på funn fra små og ofte problematiske undersøkelser.

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Jørgen Carling - han skriver bedre enn de fleste, og jobber med utfordrende og relevante forskningsoppgaver.