Førstemann ut i
Demografstafetten på Demografi.no er
Svenn-Erik Mamelund,
postdoktor ved Universitetet i Oslo. Han er den første som tok
doktorgrad i demografi i Norge og har vært en sentral person i det norske
demografimiljøet. Formålet med demografstafetten er å
gjøre norske demografer bedre kjent - blant hverandre, og for et bredere
publikum.
Hvordan ble du demograf?
Interessen for faget ble vekket i 1991 da jeg
fulgte forelesninger i befolkningslære som del av grunnfag i
sosialøkonomi. Våren 1994 tok jeg semesteremne i demografi og
samme år fikk jeg min første sommerjobb i SSB. Arbeidsoppgaven var
å oppdatere og publisere ny rapport med tall for periode- og
kohortfruktbarheten i Norge. Det var imidlertid sommeren 1995, under arbeid med
å oppdatere en liknende rapport for dødelighet, at jeg for
første gang fattet interesse for temaet som har drevet min forskning de
siste 10 årene. Min medforfatter Jens-Kristian Borgan mente at jeg
skjøt spurv med kanoner da jeg insisterte på å inkludere et
kapittel og en rekker figurer og tabeller som viste spanskesykens effekt
på dødelighet og forventet levealder i 1918. Min hovedfagsoppgave
fra 1998 og min doktoravhandling fra 2004 handler begge om de demografiske
konsekvensene av spanskesyken i Norge.
Hva gjør du nå?
Jeg er postdoktor ved Økonomisk institutt
ved Universitetet i Oslo. Her underviser jeg blant annet på grunnemne i
demografi. Min forskningsinnsats i dag er rettet mot variasjon i
dødelighet som skyldes nåværende og tidligere
samlivshistorie. Jeg forsker spesielt på forskjellene i dødelighet
mellom samboere med barn og gifte med barn. I tillegg stilles
spørsmål om dødelighet blant eldre varierer med geografisk
avstand til egne voksne barn, og om det og ha døtre boende nært
seg har spesielt stor betydning.
Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i
heisen med? Hvorfor?
Shiro Horiuchi. Da kunne vi ha diskutert mulige
konsekvenser av å oppleve krig og epidemier tidlig i livet på helse
og dødelighet senere i livet.
Hva er det mest spennende/mest interessante du
har gjort som demograf? Hvorfor?
Tre ting som skjedde i 1998-99 peker seg ut:
Etter at jeg hadde levert hovedfagsoppgaven deltok jeg på min
første internasjonale konferanse med paper i september 1998. Konferansen
var i Cape Town og var den første som utelukkende samlet forskere for
å diskutere ulike aspekter ved spanskesyken. I januar 1999 var jeg med
på å lage et innslag om spanskesyken for programposten
Schrødingers katt på NRK. Spanskesyken var spesielt aktualisert
gjennom forskningsprosjektet på Svalbard hvor man høsten 1998
åpnet gravene til syv nordmenn som døde av spanskesyken i 1918.
Våren og sommeren 1999 var jeg med på å utarbeide en
beredskapsplan som vil bli benyttet når den neste influensapandemien
kommer. Med dagens spredning av fugleinfluensa ser denne begivenheten ut til
å komme nærmere.
Kan du anbefale en godbit fra den demografiske
litteraturen?
Jeg kan anbefale "America's forgotten pandemic.
The influenza of 1918" av Alfred Crosby (Cambridge University Press, 1989,
2003). I boken prøver Crosby blant annet å forklare hvorfor
spanskesyken inntil nylig var lite forsket på av historikere, demografer
og medisinere.
Hvis du fikk 5 millioner til å
gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?
Digitalisere folketellingene og
dødsmeldingene for alle bydelene i Kristiania 1918 og 1919. Et slikt
materiale ville ha vært unikt internasjonalt sett. For det første
har få andre land slike data, og for det andre er det for et
nøytralt land som Norge mulig å studere spanskesykens effekt
på dødelighet uavhengig av første verdenskrig. Jeg ville
blant annet ha benyttet dataene til å forske videre på effekt av
individuelle sosioøkonomiske karakteristika på dødelighet
og se om disse er uavhengig av kontekstuelle faktorer. Et slikt materiale kunne
også ha blitt brukt til å studere hvilke faktorer som er av
betydning for spredning under en influensapandemi. Selv om mange forhold er
endret siden 1918, kan slik kunnskap være viktig med tanke på
hvilke tiltak som bør iverksettes ved en ny pandemi.
Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?
Kåre Bævre. Han er en god kollega
på Økonomisk institutt og har arbeidet med mange av de samme
problemstillingene som meg under sitt arbeid med doktoravhandlingen. |