Demografiske
variable Fødested: Den Haag, Nederland Kohort: 1949 Paritet: 3 Forventet gjenstående levetid: 22
år.
Formålet
med demografstafetten er å gjøre norske demografer
bedre kjent - blant hverandre, og for et bredere publikum.
Nico Keilman ble
utfordret av Helge Brunborg.
Nico Keilman er professor ved Universitetet i Oslo der
han underviser i demografi og har forskningsinnsats særlig
rettet mot fremskrivingsmodeller og matematisk demografi. Han har
også en fortid i norsk demografisk forening som leder.
Hvordan ble du demograf?
På 1970-tallet studerte jeg anvendt matematikk
i Delft. Da jeg tok et
økonomikurs fattet jeg interesse for Tinbergens arbeid om
inntektsulikhet og
utdannelse. Som tema for min hovedoppgave valgte jeg en
simuleringsmodell for
framtidig inntektsulikhet. En av de stillingene som jeg søkte
etterpå var som
matematiker i CBS (Centraal Bureau voor de Statistiek) i Nederland, i
en gruppe som drev med befolkningsprognoser.
Der fikk jeg høre at jeg hadde utviklet en
kohort-komponentmodell for elevenes
skolegang, uten å vite at dette var en standardmodell innenfor
demografi. Etter
det var det vanskelig å takke nei til jobbtilbudet … Helt
siden denne tiden har
jeg interessert meg for metoder innenfor demografi og
befolkningsprognoser mer
spesielt.
Hva
gjør du nå?
Jeg jobber på
Økonomisk institutt, UiO, der jeg underviser om befolkning
og velferd, samt noen metodedeler av de øvrige tre demografikurs
som tilbys. I
tillegg underviser jeg statistikk for økonomistudenter av og
til. Min forskning
de siste årene har fokusert på statistisk usikkerhet
innenfor befolknings- og
husholdningsprognoser.
Hvilken
demograf skulle du gjerne sittet
fast i heisen med? Hvorfor?
Nathan Keyfitz, uten tvil. Med sine 95 år er
han den siste gjenlevende
store matematiske demograf, etter at Roland Pressat, Louis Henry, Jean
Bourgois-Pichat, og Ansley Coale døde de siste årene.
På 1960 og 1970-tallet skrev
Keyfitz to standardverk om matematisk demografi. Det som gjør
ham til en
bemerkelsesverdig person er at han etter mange år innenfor
matematisk demografi
begynte å skrive om en rekke andre mye mer generelle
problemstillinger. Det
siste jeg leste av ham var en artikkel om hukommelsen hos eldre
mennesker! Men
det var en kort artikkel han skrev i 1981 (”The limits of
population
forecasting”) som inspirerte meg til å starte mitt
doktorgradsarbeid om
treffsikkerheten av befolkningsprognoser.
Hva er det mest spennende/mest
interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?
Det var nok i årene 1998-2000 da jeg var
medlem i et panel om
befolkningsprognoser som National Academy of Science i Washington
organiserte.
Vi hadde en bred gjennomgang av alle aspekter ved slike prognoser, og
det var
interessant å treffe både demografer og ikke-demografer som
hadde helt
forskjellige erfaringer og syn på dette feltet. Godt hjulpet av
Svenn-Erik Mamelund
kunne jeg også bidra med en del empiriske analyser.
Kan du anbefale en godbit fra den
demografiske litteraturen?
Ikke akkurat demografi, men ikke mindre aktuell for
oss demografer av den grunn: Raymond Boudons ”Theories of social
change: A
critical appraisal” som kom ut i 1986 (Cambridge: Polity Press).
Han analyserer
hva det vil si når vi prøver å forklare et observert
fenomen innenfor samfunnsvitenskapene.
Hans analyseskjema omfatter både individuell atferd, aggregering
til makrofenomener,
og strukturelle forhold. Boudons konklusjon er nøktern lesing,
men
overbevisende: de sammenhengene vi eventuelt finner innenfor
samfunnsfagene
avspeiler ikke universelle lover, men de er partielle og lokale, med
begrenset
gyldighet innenfor spesielle omstendigheter. Er det rart at vi så
ofte bommer med
våre prognoser?
Hvis du fikk 5 millioner til
å gjøre et faglig
arbeid, hva ville du brukt dem på?
Jeg ville bruke denne summen til å besvare
følgende spørsmål. Hvorfor jobber
småbarnsfedre så mye? Hvorfor verdsetter de tiden sammen
med barna så lite? Og
hvorfor jobber både menn og kvinner så lite når de
nærmer seg pensjonsalderen?
Er dette optimal tidsbruk i et livsløpsperspektiv? Eller hadde
det vært bedre
om småbarnsforeldre kunne jobbe deltid (særlig fedrene) og
vente med å jobbe
mye til barna er store? Spørsmålene kommer helt naturlig
opp når man ser
tidsklemmen som mange småbarnsforeldre opplever. Samtidig
går mange
menneskelige ressurser unødvendig tapt når friske folk
går av lenge før de når
pensjonsalderen.
Hvem utfordrer du videre?Hvorfor?
Anne Reneflot. Hun arbeider med en
spennende avhandling der hun
kombinerer kvalitative og kvantitative analyser av
samboerforhold.
Førstemann
ut i Demografstafetten på Demografi.no var Svenn-Erik Mamelund,
postdoktor ved Universitetet i Oslo. Han var den første som tok
doktorgrad i demografi i Norge og har vært en sentral person i
det norske demografimiljøet.
