Formålet med demografstafetten er å gjøre norske demografer bedre kjent - blant hverandre, og for et bredere publikum.

Eli Fure ble utfordret av Turid Noack. Eli Fure er historikker og disputerte med en studie av spedbarnsdødelighet i Asker og Bærum på 1700- og 1800-tallet. Hun arbeider nå ved Riksarkivet som leder av avdeling for bevaring, kassasjon og tilsyn med moderne arkiver.  

Hvordan ble du demograf?

Jeg ble interessert i demografi da jeg studerte historie. Det appellerte til meg å studere noe som er nært og vanlig for alle mennesker, noe som både har grunnleggende universelle trekk, men som også varierer etter tid og sted. Demografisk adferd kan både være et resultat av historiske endringer, og også helt grunnleggende påvirke historiens gang. Jeg har ingen formell demografisk utdannelse, det fantes ikke i min tid på Universitet i Oslo, men jeg har tatt grunnfag i statistikk, gått på noen kurs og lest bøker. Jeg tok historie hovedfag og skrev en oppgave om nedgangen i fruktbarhet rundt det forrige århundreskiftet. Så fikk jeg et stipend for å skrive om familie- og husstandsstruktur i Asker og Bærum, men diverse dataproblemer førte til at oppgaven trakk ut. Jeg skiftet beite fra Universitetet til Arkivverket. Arkivarer har litt forskningstid, og etter en stund tok jeg opp tråden igjen, og da med mest vekt på kildekritikk og spedbarnsdødelighet. Til slutt hadde jeg samlet så mange artikler at jeg kunne disputere på det i 2004. Det var veldig morsomt!

Hva gjør du nå?

Nå leder jeg avdeling for bevaring, kassasjon og tilsyn med moderne arkiver ved Riksarkivet. Jeg er ikke aktiv innenfor demografi for tiden, men kan i stedet være med på å bestemme hvilke arkiver, eller kilder som skal bevares for ettertiden, og kan således bidra til at grunnleggende data blir bevart, enten de befinner seg i arkiver, eller i fagsystemer og ulike registre.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Jeg ville helst ikke bli sittende fast i heisen med noen, for jeg har klaustrofobi, og bare tanken gir meg panikk. Men hvis jeg skulle måtte tilbringe en tid på en øde øy med en demograf, ville jeg valgt den amerikanske demografen Daniel Scott Smith. Han skriver drivende godt, og han er nyskapende og oppfinnsom i måten han får kilder og tørre tall til å si noe om normer, følelser og preferanser. Han var innom Historisk institutt i Oslo for mange år siden, og han virket både imøtekommende, hyggelig og uhøytidelig.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Det første høydepunktet var da jeg i hovedoppgaven fant at husmenn og håndverkere begynte å begrense barnetallet før bønder i det området jeg studerte. Men det var små tall, og hvorvidt det er et generelt trekk, er ikke sikkert. Jeg synes derfor at det var enda mer interessant da jeg endelig fikk etablert et godt datasett fra befolkningen i Asker og Bærum og kunne bruke Cox-regresjoner til å analysere spedbarnsdødeligheten. Da fant jeg at den neonatale dødeligheten gikk ned i løpet av første halvpart av 1800-tallet. Det så ut til at kvinner som selv var født i år med høy spedbarnsdødelighet, opplevde høyere spedbarnsdødelighet blant sine barn, enn kvinner som var født i år med mer normal spedbarnsdødelighet. Det kunne se ut som de hadde fått en trøkk, som viste seg i høyere dødelighet for deres barn igjen.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

En godbit fra den demografiske litteraturen? Her får jeg problemer med å trekke frem noe fremfor alt annet, men jeg synes at både Ståle Dyrvik og Sølvi Sogner skriver godt både om historie og demografi. Jeg liker best demografi integrert med historie.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Hvis jeg fikk 5 millioner, ville jeg ha brukt dem til å utvide mitt datasett over befolkningen i Asker og Bærum med alle de kildene jeg ikke hadde tid til å legge inn, og tilrettelagt det hele veldig fint på internett. I tillegg til alt fra kirkebøkene som ikke er lagt inn, finnes det en mengde årlige manntall over tjenestefolk. Det ville blitt mulig å foreta helt nære og spesielle analyser. Jeg ville også gravd mer tilbake på 1700-tallet for å undersøke nærmere mulige seneffekter av krisene i 1740-, og 1770-årene. Jeg ville også digitalisert opplysninger fra gamle, håndskrevne kort, som har vært brukt i historisk-demografiske hovedoppgaver, i den grad kortene fortsatt finnes. Alt dette ville gjøre terskelen lavere for nye studenter som er interessert i historisk demografi, men som ikke har tid til å registrere kilder fra grunnen av. Det er litt morsomt å registrere noe selv, men det tar veldig lang tid! Jeg tror at hvis jeg og Kåre Bævre spleiset våre ønskede millioner, kunne det blitt sensasjonelt!

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Jeg har lyst til å utfordre Sølvi Sogner, som var min veileder både på hovedfag og med avhandlingen. Hun er pensjonist nå, men er en modell for å stå lenge i arbeidslivet. Hun har en egen evne til å formulere seg uventet, forfriskende og uhøytidelig om tilværelsen, både før og nå. Det er aldri kjedelig å lese hva hun skriver, og det morsomt å være sammen med henne.