|
Formålet
med demografstafetten er å gjøre norske demografer
bedre kjent - blant hverandre, og for et bredere publikum.
Helge Brunborg ble
utfordret av Ståle Dyrvik.
Helge Brunborg er forsker ved SSB og har lang fartstid i norsk
demografisk forening, blant annet med to perioder som leder. Han har den siste
tiden blant annet jobben med SSBs befolkningsframskrivninger.
Hvordan ble du demograf?
Som
sosialøkonomistudent så jeg våren 1971 et oppslag om
et to ukers sommerkurs i
demografi på Gottskär havsbad i Sverige. Jeg kom med
på kurset og spurte derfor
Jan Hoem i SSB om jeg kunne få en sommerjobb, for å
lære mer om hva demografi
er. Jeg fikk i oppgave å lage et FORTRAN-program og framskrive
Norges befolkning.
Fruktbarheten falt imidlertid raskt og jeg skjønte snart at
usikkerheten om
denne var det største problemet med å framskrive
folkemengden. Jeg ble
fascinert av fruktbarhetsutviklingen og de faktorer som påvirker
denne og skrev
spesialoppgave om dette. Professor Johan Vogts forelesninger i
befolkningslære bidro
også til at demografiinteressen ble vakt. Min første faste
jobb ble derfor i
Sosiodemografisk forskningsgruppe i SSB. Videre fikk jeg NAVF-stipend
for å
utvikle demografikompetansen videre. Jeg valgte å gjøre
dette ved å gjennomføre
PhD-programmet i økonomi ved University of Michigan. Dette var
svært lærerikt
og inspirerende og jeg ble godt kjent med en rekke glimrende demografer
blant
lærere og studenter.
Hva gjør du
nå?
Jeg
er fortsatt ansatt i SSB og arbeider med demografi, men har hatt flere
permisjoner for arbeid i andre land. Det lengste oppholdet var i
Botswana, der
jeg som medfølgende ektefelle fikk jobb i Central Statistics
Office og University
of Botswana. For tiden leder jeg
arbeidet med befolkningsframskrivinger og den store
intervjuundersøkelsen LOGG.
Jeg er også involvert i et prosjekt i Albania med å
modernisere
folkeregistreringen og leder et internasjonalt nettverk som arbeider
med
væpnede konflikters demografi.
Hvilken demograf
skulle du gjerne sittet
fast i heisen med? Hvorfor?
Professor
Ronald Lee ved University of
California sitter jeg gjerne fast i heisen med. Han er kunnskapsrik,
kreativ,
har og perspektiver og er dessuten en usedvanlig hyggelig person
å snakke med.
Ron Lee var formann for min PhD-komite da jeg studerte ved University
of
Michigan.
Hva er det mest spennende/mest interessante
du har gjort som demograf? Hvorfor?
Det mest spennende har
utvilsomt vært å arbeide og være ekspertvitne ved
krigsforbyterdomstolen for
det tidligere Jugoslavia i Haag. Der har jeg vitnet fem ganger,
særlig om
massakren i Srebrenica Bosnia i 1995, bl.a. mot Slobodan Milošević. Deltakelse i FNS
Kommisjon for
befolkning og utvikling og oppdrag i land som Bangladesh, Afghanistan
og Palestina
har også vært lærerike og spennende.
Kan du anbefale en godbit fra den
demografiske litteraturen?
Tidligere deltakere i stafetten har
bl.a. nevnt
godbiter som Hajnals artikkel om det europeiske giftermålsmønsteret, som gjorde
stort inntrykk på meg. En ferskere godbit er Oeppen og Vaupels
artikkel om
levealdersøkningen de siste 150 år, Broken
Limits to Life Expectancy, Science 10 May 2002.
Hvis du fikk 5 millioner til å
gjøre et faglig
arbeid, hva ville du brukt dem på?
For tida prøver
jeg
sammen med kolleger ved PRIO og FAFO å finansiere et
internasjonalt seminar om
dødeligheten under og etter væpnede konflikter. 5
millioner ville finansiere et
slikt seminar og mer til, noe som kunne gi et viktig bidrag til å
utvikle
metoder for å estimere dødeligheten i kriser og kriger.
Særlig i Afrika, som
Darfur, er det behov for bedre metoder for datainnsamling og analyse.
Det ville
også vært fint å kunne bidra til at flere gode
demografiske forskere forble i
Afrika og ikke emigrerte til universiteter i USA og Europa. Men jeg har
også
sympati for tidligere stafettdeltakeres ønske om å
registrere norske historiske
data fra folketellinger m.m.
Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?
Jeg utfordrer
professor Nico Keilman ved universitetet i Oslo. Han er en grundig
forsker som
det alltid er interessant og lærerikt å snakke med. Jeg har
alltid lurt på hva
det var som gjorde at han ble så interessert i demografi –
og hva han ville
bruke de fem millionene til.
|