Demografistafetten

Formålet med demografstafetten er å gjøre norske demografer bedre kjent - blant hverandre, og for et bredere publikum.

Henrik Urdal

Demografiske variable
Fødested: Oslo
Kohort: 1972
Paritet: 1
Forventet gjenstående levetid: 39 år og 3 måneder

Henrik Urdal ble utfordret av Trude Lappegård. Han er seniorforsker ved Institutt for fredsforskning.

Hvordan ble du demograf?

Jeg endte litt tilfeldig med å ta semesteremne i demografi på Blindern med Øystein Kravdal, og ble fort fenget av bredden av problemstillinger som faget var relevant for. Jeg tilbrakte deretter en sommer med å se på barnløshet blant norske kvinner som forskningsassistent for Nico Keilmann. Min bakgrunn er innenfor statsvitenskap, og jeg fattet etterhvert særlig interesse for problemstillinger knyttet til politiske konsekvenser av ulik veksttakt mellom etniske og religiøse grupper og for sammenhengen mellom befolkningspress, ressurser og konflikt. I forbindelse med at jeg skulle velge tema for hovedoppgaven sendte jeg en henvendelse til Nils Petter Gleditsch ved Institutt for fredsforskning (PRIO), for øvrig gift med Norsk demografisk forenings æresmedlem Kari Skrede. Han var veldig entusiastisk. Det endte med at jeg ble hovedfagsstudent på PRIO med stipend fra demografiprogrammet i NFR. Senere fikk jeg doktorgradsmidler fra FRIMUF til et prosjekt om befolkningspress, naturressurser og borgerkrig. Jeg er generelt opptatt av samspillet mellom demografi og politikk, og jobber innenfor et felt som kan kalles ‘politisk demografi’. 

Hva gjør du nå?

 Jeg er seniorforsker ved Institutt for fredsforskning, der jeg er tilknyttet PRIOs ‘Senter for borgerkrigsstudier’. PRIO var det første samfunnsvitenskapelige miljøet som fikk et ‘senter for fremragende forskning’, og senteret har hatt stor betydning både for PRIO og for forskningsfeltet internasjonalt. Som fersk doktorgradsstudent ved senterets oppstart opplevde jeg et enormt stimulerende og lærerikt miljø som tiltrakk seg mange av de beste forskerne internasjonalt. Senteret hadde dessuten en stor gruppe av forskere som så på liknende problemstillinger som jeg selv gjorde, knyttet til naturressurser og konflikt. Slike konsentrerte nettverk som forskningsinstituttene kan tilby gir veldig gode rammer for doktorgradsstudenter og unge forskere, og er verdifulle, uavhengige forskningsarenaer utenfor universitetssektoren.

Nå er vi i en omstillingsfase som følge av at senteret avsluttes etter ti år med finansiering fra forskningsrådet. Selv har jeg akkurat avsluttet et postdoktorprosjekt om ungdomsbølger og politisk vold og et større forskningsprosjekt om klima og konflikt der jeg har ledet et underprosjekt om urbanisering. Så nå går mye tid med til til utvikling av nye prosjektidéer. I tillegg er jeg redaktør for PRIO’s Journal of Peace Research som er et ledende internasjonalt tidsskrift innenfor internasjonal politikk. Det gir meg et godt overblikk over utviklingstrekk i feltet og kontakter med mange spennende forskere.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Jeg er lei for at jeg aldri fikk møte den politiske demografiens ‘gudfar’ Myron Weiner som døde alt for tidlig i 1999. Så om jeg kan velge meg en tidsheis blir det han. Ellers er min erfaring at demografer i sin alminnelighet både er såpass hyggelige og interessante at jeg nok skulle holdt ut en stund med flere. Gjerne i en litt større heis med en god flaske whisky som noen hadde vært åndsnærværende nok til å ta med.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Jeg jobbet ett år som forskningsassistent for Helge Brunborg ved den internasjonale strafferettsdomstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag, og det var fantastisk spennende. Muligheten til å oppleve en stor internasjonal organisasjon fra innsiden, det veldig kompetente fagmiljøet, og ikke minst følelsen av å bidra direkte inn i en viktig politisk prosess var en stor opplevelse. Jeg jobbet nesten hele min periode i Haag med å estimere antall savnete og drepte etter Srebrenica-massakren. Det var en tidvis deprimerende, men samtidig enormt meningsfylt oppgave. Ellers har arbeidet mitt med ungdomsbølger og konflikt gitt meg mange muligheter til å presentere arbeidet mitt for mange spennende policymiljøer som Verdensbanken, UN Population Division og UNFPA. Den mest eksotiske opplevelsen jeg har hatt var en invitasjon til å snakke om ungdomsbølger og konflikt for en lukket workshop i Aspen, Colorado i 2006 i regi av Brookings Institution. Brookings samler hvert år store amerikanske filantroper og politikere, de fleste tilknyttet det demokratiske partiet, i tillegg til en håndfull forskere, internasjonale ledere og aktivister for å gjøre noe med aktuelle verdensproblemer. Denne gangen var det sammenhengen mellom fattigdom og konflikt som sto på dagsorden. Jeg ble plassert ved siden av George Soros og på møtet deltok blant andre Al Gore, Madeleine Albright, Mary Robinson, Susan Rice og Jim Wolfensohn.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Her må jeg velge jeg meg noe fra den politiske demografien, en litteratur som nok er relativt ukjent for mange demografer. Jack Goldstone’s ‘Revolution and Rebellion in the Early Modern World’ fra 1991 er den enkeltboka som har hatt størst betydning for min egen forskning. Her beskriver han de store strukturelle endringene som historisk sett har drevet fram revolusjoner og opprør, med spesiell fokus på makrodemografiske prosesser som befolkningsvekst, ungdomsbølger og urbanisering. Goldstone ønsket opprinnelig å inkludere ‘demografi’ i tittelen til boka, men forlaget mente at det ikke var salgbart og satte ned foten. Ellers er Myron Weiner’s bok ‘Sons of the Soil: Migration and Ethnic Conflict in India’ en klassiker. For de som ønsker en innføring i politisk demografi kan jeg for øvrig anbefale den nye antologien ‘Political Demography: How Population Changes Are Reshaping International Security and National Politics’ redigert av Jack Goldstone, Eric Kaufman og Monica Toft. Boka ble etter stor interesse kjøpt opp og utgitt av Oxford UP i 2011 og inkluderer blant annet kapitler av mine gode kollegaer Vegard Skirbekk ved IIASA og Ragnhild Nordås på PRIO, i tillegg til mitt eget kapittel om ungdomsbølger og en rekke andre spennende bidrag. 

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Som forsker ved et institutt der alt vi gjør er eksternt finansiert ville en slik tildeling kommet godt med. Jeg ville nok prioritert et prosjekt som vi litt overraskende ikke har klart å finne finansiering til foreløpig, som tar for seg sammenhengene mellom væpnet konflikt og mødrehelse. Dette er et prosjekt som kan gi et viktig bidrag til å forstå hvordan helseintervensjoner i konflikt- og postkonfliktsamfunn kan utvides og forbedres. Forhåpentligvis kan det også ha en viktig praktisk betydning ved å omsette kunnskapen til tiltak som kan bidra til å redusere de omfattende menneskelige kostnadene ved konflikt. 

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Torkild Hovde Lyngstad ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Han er de gode krefters mann, og forsker også på konflikt, om enn på mikronivå (skilsmisser). Torkild etterfulgte meg i Haag, og har etterhvert etablert seg som en dyktig og viktig forsker i norsk og internasjonal demografi. 

Ekstra informasjon