Demografistafetten

Formålet med demografstafetten er å gjøre norske demografer bedre kjent - blant hverandre, og for et bredere publikum.

Marianne Tønnessen

Marianne Tønnessen

Demografiske variable
Fødested: Trondheim
Kohort: 1969
Paritet: Født som nummer to av tre søstre, har ikke barn selv
Forventet gjenstående levetid: 44 år

Marianne Tønnessen ble utfordret av Astri Syse. Hun er utdannet samfunnsøkonom og jobber som seniorrådgiver ved Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling.

Hvordan ble du demograf?

Mannen min skulle på ett års feltarbeid i Malawi. Jeg ville bli med ham, men jeg hadde ikke noe eget prosjekt. Så jeg fant ut at jeg skulle bruke tida til å omskolere meg og ta en mastergrad. Jeg kjente litt til demografi fra en jobb jeg tidligere hadde i SSB, og syntes det virket som en fin miks av samfunns- og tallforståelse. Øystein Kravdal var hovedveileder på oppgaven, en veiledning som foregikk på epost mellom Norge og Malawi. Det funket supert.

Hva gjør du nå?

 Jeg jobber i SSB (igjen), og leder arbeidet med befolkningsframskrivingene. I tillegg gjør jeg generelle befolkningsanalyser og -forskning, særlig knyttet til innvandring og utvandring.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Her burde jeg sikkert svart en internasjonalt ruvende skikkelse, men jeg velger heller de andre i SSBs befolkningsframskrivingsteam, Astri Syse, Kjersti Norgård Aase og Rannveig Vittersø Kaldager. De er bra folk som kan holde humøret oppe og finne gode løsninger under press. Det trengs i en heis som står fast.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Årets framskrivinger var en stor begivenhet. I en befolkningsframskriving forener vi jo kunnskap om både fruktbarhet, dødelighet og migrasjon i et større prosjekt. Det er givende i seg selv. Dessuten føles det meningsfylt når vi ser hvor mye framskrivingene blir brukt, både nasjonalt og rundt om i fylker og kommuner.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Jeg liker godt å lese artikler som tar for seg store spørsmål og setter dem inn i et ryddig teoretisk rammeverk. John Bongaarts ‘The Implementation of Preferences for Male Offspring’ (Population and Development Review 2013) er eksempel på en slik artikkel.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

I befolkningsframskrivingene er det behov for å se nærmere på flytting innenlands, pluss at vi gjerne skulle visst enda mer om hva som driver fruktbarhetsutviklingen. Utvandring vet vi heller ikke veldig mye om, enda tallene for årlig utvandring nå er nesten like høye som tallene for døde. 

For resten av pengene skulle jeg gjerne satt meg mer inn i Kinas og Indias demografi. Dette er jo de to desidert mest folkerike landene i verden, og begge har interessante demografiske trekk som kan få store konsekvenser framover.

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Martin Flatø, stipendiat ved UiO. Han jobber med veldig spennende internasjonale spørsmål i doktorgradsarbeidet sitt. 

Ekstra informasjon