Demografistafetten

Nico Keilman

Demografiske variable
Fødested: Den Haag, Nederland
Kohort: 1949
Paritet: 3
Forventet gjenstående levetid: 22 år

Nico Keilman ble utfordret av Helge Brunborg. Nico Keilman er professor ved Universitetet i Oslo der han underviser i demografi og har forskningsinnsats særlig rettet mot fremskrivingsmodeller og matematisk demografi. Han har også en fortid i norsk demografisk forening som leder.

Hvordan ble du demograf?

På 1970-tallet studerte jeg anvendt matematikk i Delft. Da jeg tok et økonomikurs fattet jeg interesse for Tinbergens arbeid om inntektsulikhet og utdannelse. Som tema for min hovedoppgave valgte jeg en simuleringsmodell for framtidig inntektsulikhet. En av de stillingene som jeg søkte etterpå var som matematiker i CBS (Centraal Bureau voor de Statistiek) i Nederland, i en gruppe som drev med befolkningsprognoser. Der fikk jeg høre at jeg hadde utviklet en kohort-komponentmodell for elevenes skolegang, uten å vite at dette var en standardmodell innenfor demografi. Etter det var det vanskelig å takke nei til jobbtilbudet … Helt siden denne tiden har jeg interessert meg for metoder innenfor demografi og befolkningsprognoser mer spesielt.

Hva gjør du nå?

Jeg jobber på Økonomisk institutt, UiO, der jeg underviser om befolkning og velferd, samt noen metodedeler av de øvrige tre demografikurs som tilbys. I tillegg underviser jeg statistikk for økonomistudenter av og til. Min forskning de siste årene har fokusert på statistisk usikkerhet innenfor befolknings- og husholdningsprognoser.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Nathan Keyfitz, uten tvil. Med sine 95 år er han den siste gjenlevende store matematiske demograf, etter at Roland Pressat, Louis Henry, Jean Bourgois-Pichat, og Ansley Coale døde de siste årene. På 1960 og 1970-tallet skrev Keyfitz to standardverk om matematisk demografi. Det som gjør ham til en bemerkelsesverdig person er at han etter mange år innenfor matematisk demografi begynte å skrive om en rekke andre mye mer generelle problemstillinger. Det siste jeg leste av ham var en artikkel om hukommelsen hos eldre mennesker! Men det var en kort artikkel han skrev i 1981 (”The limits of population forecasting”) som inspirerte meg til å starte mitt doktorgradsarbeid om treffsikkerheten av befolkningsprognoser.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Det var nok i årene 1998-2000 da jeg var medlem i et panel om befolkningsprognoser som National Academy of Science i Washington organiserte. Vi hadde en bred gjennomgang av alle aspekter ved slike prognoser, og det var interessant å treffe både demografer og ikke-demografer som hadde helt forskjellige erfaringer og syn på dette feltet. Godt hjulpet av Svenn-Erik Mamelund kunne jeg også bidra med en del empiriske analyser.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Ikke akkurat demografi, men ikke mindre aktuell for oss demografer av den grunn: Raymond Boudons ”Theories of social change: A critical appraisal” som kom ut i 1986 (Cambridge: Polity Press). Han analyserer hva det vil si når vi prøver å forklare et observert fenomen innenfor samfunnsvitenskapene. Hans analyseskjema omfatter både individuell atferd, aggregering til makrofenomener, og strukturelle forhold. Boudons konklusjon er nøktern lesing, men overbevisende: de sammenhengene vi eventuelt finner innenfor samfunnsfagene avspeiler ikke universelle lover, men de er partielle og lokale, med begrenset gyldighet innenfor spesielle omstendigheter. Er det rart at vi så ofte bommer med våre prognoser?

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Jeg ville bruke denne summen til å besvare følgende spørsmål. Hvorfor jobber småbarnsfedre så mye? Hvorfor verdsetter de tiden sammen med barna så lite? Og hvorfor jobber både menn og kvinner så lite når de nærmer seg pensjonsalderen? Er dette optimal tidsbruk i et livsløpsperspektiv? Eller hadde det vært bedre om småbarnsforeldre kunne jobbe deltid (særlig fedrene) og vente med å jobbe mye til barna er store? Spørsmålene kommer helt naturlig opp når man ser tidsklemmen som mange småbarnsforeldre opplever. Samtidig går mange menneskelige ressurser unødvendig tapt når friske folk går av lenge før de når pensjonsalderen.

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Anne Reneflot. Hun arbeider med en spennende avhandling der hun kombinerer kvalitative og kvantitative analyser av samboerforhold.

 

Ekstra informasjon