Demografistafetten

Kjetil Sørlie

Demografiske variable
Fødested: Oslo (vokst opp på Hauketo og Nordstrand)
Kohort: 1946
Paritet: 1 (av 3)
Forventet gjenstående levetid: 21 år og 4 måneder

Kjetil Sørlie ble utfordret av Inger Texmon. Kjetil Sørlie er seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionalforskning

Hvordan ble du demograf?

Jeg hadde tatt aktuareksamen og begynte i SSB i januar 1973. Jan Hoem, som ledet den sosiodemografiske forskningen i SSB, hadde nylig modernisert faget og innført ulike typer av overgangsanalyse og andre statistiske metoder. Det var det nærmeste man på den tiden kom en demografiutdanning.

Veien videre var langt fra strak. Jeg arbeidet mye med programmerings-, register- og modellarbeid de første årene. Så ledet jeg i fire år en systemgruppe som betjente alle forskningsenhetene i SSB. Først i 1981 gikk jeg selv over til den sosiodemografiske analysegruppen.

Fire fag- og interesseområder utgjør komponentene i min identitet som demograf. I bunnen ligger interessen for tall og sans for empiriske sammenhenger. Da jeg begynte med regionalforskning på NIBR, utviklet en latent interesse for geografi seg parallelt med en like sterk interesse for dynamikken i de demografiske prosessene - knyttet til kohort, aldersfaser og periodeforløp. Det fjerde momentet kom senere, nemlig de pedagogiske utfordringene knyttet til å kunne formidle de komplekse regionaldemografiske sammenhengene. Jeg har glede av å se det når folk skjønner og lærer noe.

Hva gjør du nå?

Jeg har vært forsker på Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) siden 1986, med studier av flytting, bosetting og regional utvikling som hovedfelt. I 1991 inviterte SSB meg til samarbeid om utvikling, oppdatering og analyse av den såkalte flyttehistoriefilen, et arbeid som har vart i 20 år. Ved siden av den type analyser har jeg gradvis også utviklet et enklere opplegg for å studere regional befolkningsutvikling, som jeg bruker mye i oppdragsforskningen. Formidling ute i kommuner og regioner utgjør en stadig større del av arbeidet.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Da jeg begynte i SSB, ble jeg først ansatt på inntektsstatistikken. Hoem som kjente meg fra aktuarstudiet, tok meg vekk derfra, plasserte meg på Systemkontoret, og lanserte en langsiktig plan for meg: Du skal bli vår kjentmann i registrene, lære deg hele apparatet, og så komme over til oss. Slik gikk det også, men uten Hoem som mentor. Han forlot SSB året etter.

Dette sammen med en annen ting: Jeg hadde en faglig uoverensstemmelse med Hoem en gang på 90-tallet. Det var en sak hvor jeg følte ikke siste ord ble sagt. Jeg tror at en fastlåst heis kunne egne seg bra for å minne ham på det og ta en liten prat. Hva det gjaldt? Stikkord: stigeeffekten.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf?

Her kommer jeg ikke utenom å svare det langvarige samarbeidet med SSB i forbindelse med flyttehistoriematerialet. Det har gitt mye.

Hvis spørsmålet oppfattes som hvilken enkelthendelse som har vært mest spennende/interessant, vil jeg svare formidlingsturneen ”Operasjon Kystfart”. Våren 1999 dro en gjeng med kulturarbeidere, journalister, fylkesbyråkrater og forskere i en liten fiskeskøyte fra kommune til kommune i Troms. Turen gikk i regi av ”Kyst- og bygdeforskningsprogrammet” i NFR (1995-99), og hadde fast daglig program på hvert sted: barnetime i kommunehuset ved Kine Hellebust, møte med elever på skolene, ettermiddagsmøte med lokalpolitikere og byråkrater, åpent folkemøte med foredrag og diskusjoner på kveldstid, og til slutt teaterforestilling med Nordnorsk teatergruppe. Vi reiste videre ved midnatt og la til kai i neste kommune ved 8-tiden om morgenen, ofte møtt med hornmusikk eller barnesang.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Da velger jeg to arbeider av Torsten Hägerstrand: ”On the definition of Migration” (Särtrykk från Lund Universitet, Avhandlinger 45, 1969) og det mer utdypende essayet ”Om en konsistent, individ orienterad sammhalls-beskrivning for framtidsstudiebruk” (Justisdepartmentet Ds Ju 1972:25). Den som aldri har sett hvordan Lexis skjema kan brukes til illustrasjon i praktisk analyse, har noe til gode her.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Jeg var prosjektleder for en landsdekkende Bo- og flyttemotivundersøkelse i samarbeid mellom SSB og NIBR i 2008. Undersøkelsen ble lagt opp med forbindelse til empiri fra flyttehistoriematerialet om bofasthet og ulike typer flytting i et sjuårig livsfaseperspektiv (i perioden 1999-2006). Opplegget innbyr til gjentakelse når nok en sjuårsperiode er tilbakelagt. Det er ikke så lenge til nå. Rammen for den forrige undersøkelsen var 5 millioner. Nå har vi erfaring og gjort noen investeringer, og kan antakelig lage en enda bedre undersøkelse.

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Trude Lappegård. Foreningsledere blir ofte oversett, jf uttrykket ”Det som er nærmest, tenker man som regel sist på”.

Ekstra informasjon