Demografistafetten

Kåre Bævre

Demografiske variable
Fødested: Ås
Kohort: 1972
Paritet: 1
Forventet gjenstående levetid: 42 år og 11 måneder

Svenn-Erik Mamelund utfordret forrige gang Kåre Bævre i demografstafetten. Kåre Bævre er også han postdoktor ved Universitetet i Oslo, og tok doktorgrad i demografi i 2004. Kåre Bævre holdt også et interessant og inpirerende foredrag på NDFs årsmøte tirsdag 25. april 2006, med tittelen: "Tilbakeføring av folkeregisteret til 1801: Kan vi? Vil vi? Tør vi?" (pdf-fil, 115kb)

Hvordan ble du demograf?

Mens jeg holdt på med mine studier i samfunnsøkonomi fikk jeg ved en tilfeldighet jobb som assistent på et demografisk retta forskningsprosjekt i regi av Tore Thonstad og Christian Riis på Økonnomisk institutt, UiO. Jeg ble etter hvert trukket tettere inn i selve forskningsprosessen, og skrev hovedoppgaven min på temaet. Siden bygd jeg videre på denne tematikken i min doktoravhandling. Men jeg har aldri tatt et eneste kurs i demografi, så jeg vet ikke om jeg egentlig kan kalle meg demograf. Jeg liker best å tenke på meg selv som en økonom som holder på med demografiske temaer.

Hva gjør du nå?

Jeg er postdoktor ved Økonomisk institutt, UiO. Jeg har etter hvert blitt mer og mer historisk orientert, og veldig mye av tiden min bruker jeg på utvikle automatiske metoder for å bearbeide avskrifter av gamle kirkebøker. Målet er å lage en revidert og utvidet befolkningsstatistikk for Norge fra 1801 og framover. Forskningsmessig er jeg mest opptatt av ulikheter i dødelighet innenfor en familiekontekst. Fokuset er på forfordeling og diskriminering av de enkelte familiemedlemmene, særlig med vekt på kjønnsperspektivet. For det meste konsentrerer jeg meg om denne problematikken i en historisk setting, men jeg forsøker også å trekke paralleller til situasjonen i flere av dagens utviklingsland. Økonomen i meg trekkes også mot en del tilgrensende problematikk av mer teoretisk art.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Jeg tar daglig heisen til 11. etasje i Eilert Sundts hus, så valget er enkelt: Eilert Sundt. I mine øyne er han en av 1800-tallets store vitenskapsmenn, som definitivt burde nytt mer anerkjennelse internasjonalt. Sundt er trolig den enkeltpersonen som har hatt mest kunnskap om det norske samfunnet på 1800-tallet. Sundt var dessuten en ekte empiriker, så han er et naturlig valg både som heisselskap og forbilde.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Jeg tror ikke jeg i farten greier å peke på noen enkeltstående hendelser. Kanskje de mest pirrende øyeblikkene har kommet når jeg har funnet nye data på jakt i arkiver og gamle bøker. Tankene løper ofte fort og luftig om hva de kan brukes til, i alle fall inntil jeg begynner å bekymre meg for hvor mye arbeid det er å tilrettelegge dem.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Jeg tror jeg igjen tyr til Sundt. Han skriver ofte drivende godt. Hans "Om giftermål i Norge" inneholder en del veldig tidlige beskrivelse av viktige demografiske mekanismer, og det hele er framstilt i riktig så lyriske vendinger i noen partier.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Jeg tror jeg ville brukt dem til å styrke samordningen av arbeidet med historisk demografisk kildemateriale. Det gjøres i dag store innsatser av slektsforskere og lokalhistorikere med å digitalisere kirkebøker og andre kilder. I tillegg har det gjennom tidene vært lagt ned et enormt arbeid i lokale gårds- og slektshistorier. Dessverre har svært lite av dette nådd så langt at det har gitt data som er tilrettelagt for forskning. Her mener jeg det er mye å hente. Utgangspunktet for å få gode og spennende datasett er unikt i internasjonal sammenheng. Særlig spennende ville det være med datasett der vi hadde informasjon både om demografiske forhold og eiendomsforhold. Analyse av slike data ville kunne fortelle oss mye om rollen til eiendomsrettigheter og arv i ressursfordelinga innenfor familien.

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Vegard Skirbekk. Det virker som han har holdt på med mye spennende etter at han dro utenlands for å ta sin doktorgrad.

Ekstra informasjon