Demografistafetten

Svenn-Erik Mamelund

Demografiske variable
Fødested: Oslo
Kohort: 1969
Paritet: 2
Forventet gjenstående levetid: 42 år og 9 måneder

Førstemann ut i Demografstafetten på Demografi.no er Svenn-Erik Mamelund, postdoktor ved Universitetet i Oslo. Han er den første som tok doktorgrad i demografi i Norge og har vært en sentral person i det norske demografimiljøet. Formålet med demografstafetten er å gjøre norske demografer bedre kjent - blant hverandre, og for et bredere publikum.

Hvordan ble du demograf?

Interessen for faget ble vekket i 1991 da jeg fulgte forelesninger i befolkningslære som del av grunnfag i sosialøkonomi. Våren 1994 tok jeg semesteremne i demografi og samme år fikk jeg min første sommerjobb i SSB. Arbeidsoppgaven var å oppdatere og publisere ny rapport med tall for periode- og kohortfruktbarheten i Norge. Det var imidlertid sommeren 1995, under arbeid med å oppdatere en liknende rapport for dødelighet, at jeg for første gang fattet interesse for temaet som har drevet min forskning de siste 10 årene. Min medforfatter Jens-Kristian Borgan mente at jeg skjøt spurv med kanoner da jeg insisterte på å inkludere et kapittel og en rekker figurer og tabeller som viste spanskesykens effekt på dødelighet og forventet levealder i 1918. Min hovedfagsoppgave fra 1998 og min doktoravhandling fra 2004 handler begge om de demografiske konsekvensene av spanskesyken i Norge.

Hva gjør du nå?

Jeg er postdoktor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Her underviser jeg blant annet på grunnemne i demografi. Min forskningsinnsats i dag er rettet mot variasjon i dødelighet som skyldes nåværende og tidligere samlivshistorie. Jeg forsker spesielt på forskjellene i dødelighet mellom samboere med barn og gifte med barn. I tillegg stilles spørsmål om dødelighet blant eldre varierer med geografisk avstand til egne voksne barn, og om det og ha døtre boende nært seg har spesielt stor betydning.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Shiro Horiuchi. Da kunne vi ha diskutert mulige konsekvenser av å oppleve krig og epidemier tidlig i livet på helse og dødelighet senere i livet.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Tre ting som skjedde i 1998-99 peker seg ut: Etter at jeg hadde levert hovedfagsoppgaven deltok jeg på min første internasjonale konferanse med paper i september 1998. Konferansen var i Cape Town og var den første som utelukkende samlet forskere for å diskutere ulike aspekter ved spanskesyken. I januar 1999 var jeg med på å lage et innslag om spanskesyken for programposten Schrødingers katt på NRK. Spanskesyken var spesielt aktualisert gjennom forskningsprosjektet på Svalbard hvor man høsten 1998 åpnet gravene til syv nordmenn som døde av spanskesyken i 1918. Våren og sommeren 1999 var jeg med på å utarbeide en beredskapsplan som vil bli benyttet når den neste influensapandemien kommer. Med dagens spredning av fugleinfluensa ser denne begivenheten ut til å komme nærmere.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Jeg kan anbefale "America's forgotten pandemic. The influenza of 1918" av Alfred Crosby (Cambridge University Press, 1989, 2003). I boken prøver Crosby blant annet å forklare hvorfor spanskesyken inntil nylig var lite forsket på av historikere, demografer og medisinere.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Digitalisere folketellingene og dødsmeldingene for alle bydelene i Kristiania 1918 og 1919. Et slikt materiale ville ha vært unikt internasjonalt sett. For det første har få andre land slike data, og for det andre er det for et nøytralt land som Norge mulig å studere spanskesykens effekt på dødelighet uavhengig av første verdenskrig. Jeg ville blant annet ha benyttet dataene til å forske videre på effekt av individuelle sosioøkonomiske karakteristika på dødelighet og se om disse er uavhengig av kontekstuelle faktorer. Et slikt materiale kunne også ha blitt brukt til å studere hvilke faktorer som er av betydning for spredning under en influensapandemi. Selv om mange forhold er endret siden 1918, kan slik kunnskap være viktig med tanke på hvilke tiltak som bør iverksettes ved en ny pandemi.

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Kåre Bævre. Han er en god kollega på Økonomisk institutt og har arbeidet med mange av de samme problemstillingene som meg under sitt arbeid med doktoravhandlingen.

Ekstra informasjon