Demografistafetten

Marit Rønsen

Demografiske variable
Fødested: Kongsberg
Kohort: 1945
Paritet: 3
Forventet gjenstående levetid: 20 år og 6 måneder

Marit Rønsen ble utfordret av Anne Reneflot. Marit Rønsen er seniorforsker i seksjon for demografi- og levekårsforskning, SSB. Hennes forskningsinteresser omfatter studier av fruktbarhet, yrkesdeltakelse, familiepolitikk, familievelferd og likestilling. Hun har ledet flere forskningsprosjekter innenfor disse feltene inkludert evalueringer av nyere reformer innen familie- og velferdspolitikk.

Hvordan ble du demograf?

Jeg vet ikke helt om jeg kan regne meg som ordentlig demograf, for jeg har bare et kort introduksjonskurs i demografi som en del av hovedfagseksamen i samfunnsøkonomi. Men jeg har alltid vært interessert i spørsmål knyttet til befolkningsøkonomi, og spesielt arbeidsmarkedsøkonomi. Det var dette som brakte meg inn i demografi- og levekårsforskningen i SSB, der jeg i 1991 ble ansatt for å være med og analysere Familie- og yrkesundersøkelsen 1988.

Hva gjør du nå?

Jeg jobber fortsatt i Seksjon for demografi og levekårforskning i SSB. Ved siden av arbeidsmarkedsøkonomi har forskningsoppgavene der i stor grad dreid seg om fruktbarhet og familiepolitikk. For ikke så lenge siden avsluttet vi et større nordisk komparativt prosjekt om dette temaet. Nå er vi i gang med analyser av menns fruktbarhet, som er et nytt og forholdsvis lite utforsket felt. Ellers er jeg med på et forskningsråds-finansiert prosjekt der problemstillingen er hvordan en kan mobilisere flere arbeidskraftsressurser blant kvinner. Som kjent er mødres yrkestilknytning fortsatt karakterisert av mye deltid og lange yrkesavbrudd, til tross for den sterke satsingen på barnefamiliene med bl.a. langt flere og billigere barnehager.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Som de fleste andre vil jeg helst ikke sitte fast i heisen, men hvis det først skulle være så galt, ville jeg gjerne ha med Leena Kartovaara. Hun er en finsk befolkningsstatistiker som tidligere jobbet i Statistikcentralen, og som ble en god venninne da jeg jobbet i Helsingfors midt på 1990-tallet. Nå treffes vi dessverre alt for sjelden, så et felles opphold i heisen ville vært en kjærkommen anledning til å få en skikkelig god prat igjen. Dessuten holder hun hodet kaldt i de fleste situasjoner, og det kunne også komme godt med.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Det tror jeg må bli en tur jeg hadde til Tokio i 2001, da jeg ble invitert til å holde et innlegg om norsk fruktbarhet og familiepolitikk på et seminar i regi av IUSSP. For det første var det ganske eksotisk å komme til Japan og Tokyo, og for det andre fikk jeg møte en spennende forsamling forskere fra mange land og delta i mange interessante diskusjoner. Det var også lagt opp til et stort formidlingsmøte med japansk presse og media, noe som resulterte i både bilde og intervju i japanske aviser.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Jeg leser helst artikler, og hvis jeg skulle trekke frem noe som har inspirert meg i det siste, vil jeg anbefale en artikkel av Peter McDonald i Population and Development Review nr. 32, 2006, kalt ”Low fertility and the State: The efficacy of policy”. Som kjent har det lenge vært en debatt blant demografer både om hvorvidt dagens lave fruktbarhetsnivå i mange land virkelig representerer et problem, og om offentlig politikk bør og kan påvirke denne utviklingen. Peter McDonald gir en fyldig og bred diskusjon av dette temaet, samtidig som han argumenterer godt for egne synspunkter. For dem som er opptatt av kausaleffekter i demografisk forskning vil jeg også anbefale en artikkel av Robert Moffitt i Demography nr. 42, 2005 kalt “Remarks on the analysis of causal relationships in population research”.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Da ville jeg samlet inn gode par-data om kvinners og menns yrkeslivshistorier med detaljert informasjon om yrkesavbrudd, permisjoner, muligheter for barnepass osv. Slike data er mangelvare, for registerdataene er ennå ikke gode nok på dette området, og de inneholder heller ikke opplysninger om samboere uten felles barn. Gode par-data ville gjøre det mulig å se partnernes tilpasning til familie- og yrkesliv mer i sammenheng og avdekke hvordan de gjensidig påvirker hverandre, noe som vi ikke vet så mye om ennå.

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

An-Margritt Jensen. Hun var leder i Norsk demografisk forening da jeg ble medlem tidlig på nittitallet og har gjort mye spennende innen familiedemografi. Hun evner blant annet ofte å se problemstillingene fra nye og ukjente synsvinkler. Etter at hun flyttet til Trondheim, er hun ikke så ofte å se, så derfor ville det være ekstra interessant å høre hva hun holder på med nå.

Ekstra informasjon