Demografistafetten

Formålet med demografstafetten er å gjøre norske demografer bedre kjent - blant hverandre, og for et bredere publikum.

Hans Henrik Bull

 

Demografiske variable
Fødested: Oslo
Kohort: 1974
Paritet: 2
Forventet gjenstående levetid: 39 år

Hans Henrik Bull ble utfordret av Martin Flatø (Universitetet i Oslo). Han er historiker og demograf, og arbeider for tiden som avdelingsdirektør i Kommunal- og regionaldepartmentet.

Hvordan ble du demograf?

Interessen for demografi ble nok vekt da Øystein Kravdal holdt en veldig inspirerende forelesning som del av samfunnsøkonomi grunnfag. Jeg hadde studert historie og ble der opptatt av økonomiens betydning for å forstå den historiske utviklingen. Men skjønte at for å forstå den økonomiske utviklingen var samspillet med den demografiske utviklingen helt avgjørende. Da jeg vendte tilbake til historie ble jeg trukket inn i Sølvi Sogners demografiske studier, og jeg var med på å bygge opp et slags befolkningsregister for Rendalen fra 1750-1900. Med dette materiale skrev jeg først en hovedoppgave om husholdsstruktur, og deretter en ph.d-oppgave om giftermål.

Hva gjør du nå?

Nå jobber jeg i Regionalpolitisk avdeling i Kommunal- og regionaldepartementet. Her har jeg jobbet siden jeg disputerte i 2006. Med interesse for demografi var det perfekt var det spennende å komme et sted med et politisk mål om å påvirke demografien og bosettingsmønsteret. Jeg har gjort mye forskjellig i departementet, blant annet vært med å skrive to stortingsmeldinger. Nå har jeg en men rendyrket analysestilling, der jeg har mulighet til å fordype meg i statistikk og følge med på relevant forskning.

Hvilken demograf skulle du gjerne sittet fast i heisen med? Hvorfor?

Da ville jeg nok valgt Lars Østby. Jeg har ikke noe behov for å sitte fast i heisen, men Lars ville nok beholdt roen. Da kunne jeg også benyttet anledningen til å høste av Lars store innsikt i norsk demografi og særlig ulike innvandrergrupper. Innvandringen har hatt stor betydning for den regionale befolkningsutviklingen både i byer og distrikter det siste tiåret.

Hva er det mest spennende/mest interessante du har gjort som demograf? Hvorfor?

Det er doktoravhandlingen om giftermål, der jeg undersøkte i hvilken grad foreldrene hadde innflytelse over barns beslutninger om når og hvem man giftet seg med. Særlig på 1800-tallet var det vanlig før-ekteskapelig romantikk førte til graviditet og flertallet av brudene var enten gravide eller hadde fått barn. Og ikke alle som ble gravide endte opp med å gifte seg. Jeg beregnet så i hvilken grad sosial status og foreldrenes tilstedeværelse (om de var i live) påvirket sannsynligheten for om graviditeten endte med et giftermål.

Kan du anbefale en godbit fra den demografiske litteraturen?

Som demograf og historiker med interesse for 17- og 1800-tallet er Thomas Malthus An Essay on the Principle of Population (1798) en klassiker. Det er i etterkant lett å se at Malthus ikke har fått rett i sine dystre antakelser om at befolkningsveksten ville overstige matvaretilgangen. Men Malthus grunnleggende bekymring om balansen mellom befolkning og ressurstilgang er levende fremdeles, blant annet i spørsmål om miljø og klimaendringer.

Hvis du fikk 5 millioner til å gjøre et faglig arbeid, hva ville du brukt dem på?

Nå er jeg ikke i en posisjon til å drive egen forskning lenger. Jeg ville nok stilt de til rådighet for utvikling av og forskning på det historiske befolkningsregisteret som er under utarbeidelse under ledelse av Registreringssentralen for historiske data og med et stort antall aktører. Mulighetene for nyskapende forskning innen en rekke ulike fag er betydelig.

Hvem utfordrer du videre? Hvorfor?

Jeg utfordrer min gode kollega fra min tid i styret for NDF – Silje Vatne Pettersen. Det er veldig hyggelig at vi igjen har faglig kontakt, nå med spørsmål om SSBs innvandrerstatistikk og analyser av dette. Hun har derfor en interessant posisjon nå som innvandring er høyt på den politiske dagsorden.

Ekstra informasjon